Borghild Terese Jørgensen

ET NYTT LIV

Når bladene på trærne begynner å gulne og sommerens lange dager gradvis gir slipp, blir to til tre og en liten familie dannet.

Til høsten får vi en sønn! Alt ser bra ut og vi gleder oss veldig. Livet har aldri føltes mer dyrebart. Å få en så stor og flott oppgave, er det beste som kunne ha hendt. Er allerede så stolt og fylt av kjærlighet for den lille, at jeg holder på å sprekke.

Du har beriket livene våre allerede.

DET ER LOV TIL Å DRØMME SEG BORT

Lysten etter å reise bort forsvant litt da det varme, fine været kom. Så returnerte reiselysten sammen med gråværet igjen. Føler meg full av inspirasjon og lyst til å dele for tiden, men det grå været ute spolerer alt av bilder. Selv den friskeste sommerkjole ser trist ut i dette været.

Imens jeg venter på skyfri himmel (eller en mulighet til å hoppe på et fly), drømmer jeg meg litt bort i bilder fra da vi var i New York i fjor. Gleder meg til neste reise, hvor enn det blir. Det gjør så godt for hodet å komme seg bort, ta inn nye impulser og bare være, selv om alt står bra til hjemme. Dessuten er jeg på en mye bedre plass i livet og meg selv nå, enn jeg var for et år siden. Så neste reise blir nok enda bedre.

Heldigvis skjer det mye spennende for tiden og jeg gleder meg til å fortelle om det veldig snart.

SØSTRE I HJERTET

Som lillesøster og storesøster gjennom mange år.
Du skulle bare ha visst hvor stolt jeg er av deg.
De andre skulle bare ha visst hvor sterke vi to er når vi går skulder mot skulder.

Trygghet og styrke, de fineste gavene man kan gi og få i et vennskap.

Friske Nordvestlandet.

Noen har hengt opp en kjærlighetslås på svevestien ved Atlanterhavsveien. Kanskje kommer det flere etterhvert?

FORLOKKENDE

Vakkert er det over alt, når himmelen er ren og blå. Skogen og fjellene inviterer til lange turer. Solveggen lover en dag så varm, at du må ta pauser fra den. Likevel trekkes jeg sterkest mot havet. Havet lokker med glitter og stas. Solen skal skinne dobbelt her ute. Havet skal reflektere både den knall blå himmelen og den intense solen. Male et vakkert maleri. Enhver solstråle som når helt fram, skal spres som glitter over vannets bevegelser. Havets beroligende låt som treffer helt inn i sjelen, kombinert med duften som tar meg rett tilbake til glade dager av barndommen, fortryller meg. Havet, så forlokkende.

Kjolen jeg har på meg finner du HER (annonselenke).

SOL I HJERTET

For noen vakre soldager vi har nå. Lyset ute varer nesten helt til leggetid. Småfuglene sitter i tretoppene og synger en sang jeg har savnet veldig i løpet av de mørke høst- og vintermånedene. Nå har jeg sluttet å drømme meg bort til varmere strøk. Nå er det ingen steder jeg heller vil være enn akkurat her.

Husker jeg pleide å tenke at hjertet mitt aldri kom til å bli tilstrekkelig fylt. Jeg har alltid hatt et stort behov for kjærlighet. Både et stort behov for å gi og å få. Uten at jeg har vært spesielt god til å ta imot. Ikke vet jeg om mitt behov har vært større enn hos folk flest, jeg har kun meg selv å gå ut ifra. Har alltid følt at kjærlighet er det viktigste i livet. Har jeg ikke nok kjærlighet, blir livet mitt meningsløst.

Nå kjenner jeg for første gang at hjertet mitt er fylt. Endelig har jeg lært meg å ta imot kjærlighet fra andre. Ingen blir varme på innsiden av å kun gi, du må også lære deg å få. Du må forstå at hjertene til de du er glad i slår like hardt for deg, som ditt gjør for dem.

Et hjerte vil alltid ha sine brister, samme hvor lykkelig det er. Sorg og lykke lærer seg å gå hånd i hånd der inne. Det er smerten og skjønnheten ved det. Det som gjør det akkurat så levende og vakkert som det er.

Kjolen er av merket Gestuz og du finner den HER til nedsatt pris (Annonselenke).

VI MÅ LÆRE OSS Å SEILE I STERK VIND

Kraftig vind røsker tak i håret. Bølger velter innover land. Sjøsprøyt treffer ansiktet. Saltsmak i munnen.

Hadde jeg hatt vinger, skulle jeg ha seilt på vinden og betraktet dette landskapet ovenfra. Selv uten vinger, føler jeg meg fri som en fugl her ute i bulderet. Føler meg heldig som har fått vokse opp ved havgapet. Det har blitt en del av meg, lært meg å være tøff.

Synes denne kåpen er så fin. Litt annerledes, med vide ermer og skjulte knapper. Enhver kvinne burde eie en rød kåpe, etter min mening. Du finner den HER (Annonselenke).

RAY OF LIGHT

Jeg tror fremdeles at lignelsen skal stemme til slutt. Sammenligningen av mengde godt og vondt i løpet av et liv. Det betyr naturligvis ikke at jeg tror alle mennesker får oppleve like mye vondt i livet, det vet vi alle at ikke kan stemme. Det jeg tror er at de som har opplevd en større mengde smerte, setter såpass mye større pris på alt det gode de opplever, at det jevner seg ut slik.

PÅSKE VED HAVET

Endelig tilbake her inne. Sinnet er lysere, likt dagene. Medvind, det er det jeg har hatt så langt dette året. Rart hvordan vinden plutselig snur. Slik sommerregn bråstopper og får deg til å føle deg dum som står og gjemmer deg under et tak, der sola står høyt fremfor deg. Vel, jeg føler meg ikke dum som har slitt så kraftig som jeg har. Jeg føler meg ny. Jeg føler meg som et normalt menneske igjen. Riktignok et menneske med traumatiske opplevelser i bagasjen. Men et menneske. Lik andre. Jeg sklir plutselig inn i mengden, i stedet for å føle meg som en alien. Jeg føler bakken under føttene mine og det å ha bakkekontakt er så mye mer vidunderlig enn å sveve rundt vektløs, fjern og skremt.

Pausen herfra kom fordi jeg gjennomgikk en stor forandring. Et naturlig skifte. Jeg fikk krype ut av mitt gamle skinn og gro et nytt. Jeg har ikke kunnet skrive noe gjennom denne perioden, fordi jeg ikke ville ha visst hvordan jeg skulle ha formulert meg. Har bare måttet følge med gjennom forandringen, la den skje naturlig. En del av meg hadde tillit til at naturlovene kom til å ta hånd om meg til slutt og nå har det endelig skjedd.

Uansett. Jeg tenker å komme tilbake for fullt nå og vil gjerne starte med å dele noen bilder fra påska som nylig har blitt et tilbakelagt kapittel.

Kort beskrevet har uka bestått av masse sol i ansiktet, sjølukt, padleturer, hest og godt selskap. Takknemlig for ei fin uke, den ga et godt påfyll av god energi.

Magisk å padle i nattemørket, med fullmånen og stjernehimmelen både over og under oss.

“Du blir jo aldri den samme igjen.”

«Du MÅ fokusere på fremgangen. På hvor du er nå, i forhold til hvor du var for bare noen måneder siden.»

«I gode øyeblikk klarer jeg det. Da ser jeg fremgangen. I de dårlige stundene, sikkert oftere, sammenligner jeg meg selv med den jeg var før alt skjedde.»

«Du blir jo aldri den samme igjen.»

Hun sa det på en helt åpenbar måte. Litt lattermild. For meg var det noe som klikket det på plass i hodet mitt. Selvfølgelig. Selvfølgelig blir jeg aldri den jeg var før. Jeg gjentok setningen i hodet mitt, slik at den skulle feste seg. Her har jeg strevd i snart et par år for å bli den gamle meg, når jeg egentlig burde ha fokusert på å bli en ny, kanskje forbedret versjon.

Psykologhjelp kan være uvurderlig dersom du møter riktig person. Men av og til er en god samtale med en venn som har kjent deg lenge, det som hjelper mest.

Naturlig forandring

Jeg trenger en ny vår, har jeg sagt.

Kanskje følte jeg lengselen etter varmere dager litt svakere der ute i skogen, med ski på beina og lav vintersol i ansiktet. Det eneste ørene mine kunne høre var knasende snøkrystaller og tanker som fløt litt lettere.

Jeg klarer ikke å skape fullstendig kaos inni meg, når uendelig med frihet og ro ligger rundt meg på alle kanter. Selv om jeg trives best om våren, finner jeg en slags trøst i de forskjellige årstidene. Naturen er under konstant forandring. Den står ikke stille. Endring og fornyelse er naturlig. Vi forandrer oss hele tiden vi også, bare litt mindre synlig. Nettopp fordi vi er en del av naturen, burde vi kanskje la forandringer skje litt lettere i oss også.

Forsøker å gi daglig næring til tanken om at det at jeg har det vondt nå, betyr at jeg er under en stor innvending forandring. Slik trærne slipper bladene om høsten, bakken legges under is og sne om vinteren og vaskes ren før en ny vår omsider bryter gjennom og gir nytt og friskt liv.

Tenk om vi hadde satt fyr på skogen hver vinter, fordi den så død ut? Man kan bare ikke gi opp. Våren er så vakker og sommeren lar oss nesten forglemme vinterens harde kulde.