Borghild Terese Jørgensen

Å leve er ikke nok…

IMG_1034

Deilig lite mellommåltid: Gresk yoghurt, valnøtter og vannmelon 🙂

IMG_1054

Så tittet sola frem i dag også! Det varte ikke så lenge før den ble gjemt bak nedbørskyer, men et lite solglimt er gull verd. I dag har jeg vært en tur i byen, og ellers bare slappet av. Eller, det vil si, jeg har brukt to timer på å få lastet opp disse bildene! Uæ, to timer med frustrasjon, sinne, banning og lysten til å kaste noe i veggen. Jeg blir så sint når teknologi ikke virker som det skal. Hjelpe meg. Trodde virkelig det skulle klikke for meg en liten stund der. Men eendelig
IMG_1057

“Vil ikke trene styrke, for da blir kroppen mer mandig…” I don’t think so! Helloo curves :mrgreen: Haha, jeg går ikke akkurat inn i rekken av tynne bloggere
IMG_1096

Så fikk Lady Linselus øye på kameraet og trengte seg fram for å få bli med. Tror jeg har brukt henne litt for mye som modell opp gjennom årene! Hun er jo vant til å få ros når hun sitter pent foran kameraet, løfter hodet, ser til siden osv. Så hver gang jeg skal fotografere, begynner hun å posere. Haha, verdens skjønneste ♥
IMG_1116

IMG_1119

IMG_1122

Å leve er ikke nok. Solskinn, frihet og en liten blomst må man ha.
H. C. Andersen

Musikk som treffer hjerterota

Det er nesten skremmende når en sang treffer deg så direkte. Når teksten kunne ha vært ord fra egen munn, og du bare kan la musikken tale for deg. Det er både vondt og deilig på samme tid.

Håper du setter av noen minutter til å høre og se disse videoene. Det er ikke bortkastet tid. Liker du dem, bør du høre på flere av hennes mindre kjente låter også. Hun har så mye bra! Musikken hennes er ikke depressiv, men reflekterende. Hjelpsom.

Jeg har likt Florence + The Machine lenge. Men nå treffer låtene meg mer enn noen gang. Ikke bare er de vakre, men teksten, dama, stilen…Alt er så sterkt! De setter ord på mye av det jeg føler, og det gir meg ro. Iallefall for en liten stund.

“I want my music to sound like throwing yourself out of a tree, or off a tall building, or as if you’re being sucked down into the ocean and you can’t breathe,” says Florence Welch. “It’s something overwhelming and all-encompassing that fills you up, and you’re either going to explode with it, or you’re just going to disappear.”

Florence writes her best songs when she’s drunk or has a hangover, because that’s when the freedom, the feral music comes, creating itself wildly from the fragments gathered in her notebooks and in her head. “You’re lucid,” she explains, “but you’re not really there. You’re floating through your own thoughts, and you can pick out what you need. I like those weird connections in the universe. I feel that life’s like a consistent acid trip, those times when things keep coming back.”

– http://florenceandthemachine.net/biography

Håper sola skinner hos deg også, og at livet smiler!