Browse Month by desember 2013
Ærlig talt, Hest, Hverdag

VIKTIGST I VERDEN

Det er så rart å ikke være sammen med dem hver dag. Å ikke stå opp litt for tidlig tidlig og dra på seg thermodressen i halvsøvne, for å ta morgenstellet. Å ikke ri/kjøre hver dag. Å ikke sitte å betrakte dem. Å ikke kjenne den varme pusten, eller å le av alt det rare de finner på. Det er rart å ikke ha dem i hverdagen, når de har vært den største delen av livet mitt i snart 6 år.

Hver vinter har jeg trosset vind og vær. Og på denne tiden av året, har jeg basket gjennom snøen med hestene, sunget julesanger imens jeg har ridd, vært så kald på fingrene og beina, at jeg knapt har kunnet røre meg. Blitt knallrød i kinnene når jeg omsider har kommet meg i bilen.

Downloads

❤ Jeg savner dem så uendelig mye. Jeg savner også alt arbeidet som følger med. Å bære 50 liter varmt vann morgen og kveld, til fingrene svikter bare en meter unna vannkaret deres.Å pakke og sortere høy, så jeg nyser til tårene triller. Å kjøre fast trillebåra i snøen, så den velter og jeg må måke alt på nytt. Å bli overfalt når jeg kommer med kraftfôret. Å høre den dype, gode humringen deres når jeg kommer.IMG_5376vd

❤Jeg savner alt. Det er ingenting jeg er glad jeg slipper. Jeg har ingenting imot å måtte ut i full storm og regn, i snøfokk og mange minus. Hestene gir meg så uendelig mye. Mest av alt i hele verden. Opplevelser for livet, og lærdom jeg drar nytte av i flere situasjoner.Pictures12

 Jeg har fått oppleve å ri gjennom store flokker av hjortedyr. Og å ligge i snøen med beitende hester og hjort omkring meg. Jeg har ridd med en stor ørn flaksende like over hodet. Har opplevd så utrolig mye på de tusen turene sammen med Star Dream og Fia. Opplevelser som har formet meg, og som jeg aldri vil glemme.

IMG_5479cPictures13Pictures14

 Det er mange som lurer på hvem som rir hestene mine, dette lille året jeg bor i Bergen. Svaret er ingen. Jeg har jobbet så mye med dem, jobbet med å forstå og å lytte. Og behandlet dem deretter. Det har gått fra litt Texas, til at vi kommuniserer via kroppsspråk og tankekraft. Tenker jeg trav, får jeg trav. Fokuserer jeg på å puste og å være helt avslappet, er det også det jeg får fra hestene. De følger meg uten grime og tau. Lystrer hver minste bevegelse, og legger all sin tillit til meg. Dette vil jeg ikke at noen skal ødelegge. Det skal ikke mye til for å bryte noe det har tatt år å bygge opp. En misforståelse, dårlig kommunikasjon…Og dessuten er jeg tidenes kontrollfrik når det gjelder hestene mine.Det at de ikke blir ridd når jeg er borte, er ikke noe problem. De går på et stort og fint skogsbeite, galopperer og koser seg. Nyter nok den ferien de får når jeg ikke har ferie 😉

Jeg vet at de har det veldig godt, og at mamma og pappa tar veldig godt vare på dem. Noe jeg er veldig takknemlig for. Uten dem, hadde ikke dette året vært mulig for meg. De har fått nøye opplæring og innføring i ting, og må oppdatere meg veldig jevnlig. 😉 Og selvfølgelig har jeg full kontroll på hva som skal skje, selv om jeg er 11 timer unna, hehe!

Tusen takk, mamma og pappa. Dere er verdens beste foreldre, som tar vare på det dere vet er viktigst for meg. Viktigst bortsett fra familien min ♥

IMG_5505

 

❤ Ikke minst, savner jeg også mine firbeinte venner i huset. Verdens beste Lady, som har gitt meg nattakyss i 11 år, søteste Dolly som kommer hoppende for å få kos på hodet, hver gang noen passerer buret hennes. Lure Ronja som kan være verdens søteste, eller en skikkelig ramp. Og jeg savner familien og vennene mine. Det skal bli godt å komme hjem til jul ♥
GAMLE BILDER

 Det er så rart å ikke være hos dem. Dette halvåret har bare gjort det enda tydeligere, hvor mye de betyr for meg. Etter dette året, skal vi ikke være fra hverandre over lang tid igjen. Allerede som tolvåring lovte jeg hestene mine at vi tre aldri skal skilles, og det løftet har jeg aldri vært i tvil om å holde.

I dag er det bare 9 dager til jeg får løpe dem i møte og kaste meg om halsen deres. Og bli verdens lykkeligste jente igjen.

Ny mappe8Varme tårer triller nedover kinnene mine imens jeg skriver dette. Ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg er så heldig som får oppleve slik kjærlighet og mening med livet. Hestene mine har lært meg det viktigste av alt; å elske, ta vare på, bry meg, le og å løpe så fort man kan, når man kan 😉 

Ærlig talt, Hverdag

«Å ELSKE ER Å VÆRE BUNDET»-Japanske ordtak

Blåmandag, tankespinn og hjemlengsel.

Etter at jeg snakket med mamma i går og hun fortalte meg at Lady har vært i dårlig form, fikk jeg bare lyst til å reise hjem. Med en gang. Reise hjem og klemme bamsen vår ordentlig godt og lenge. I dag fikk jeg høre at formen hennes har blitt mye bedre, at hun er tilbake til å være en glad hund, spiser mat, logrer og er med til hestene igjen. Det er mulig at hun bare hadde spist noe hun ikke burde, eller noe. Jeg ble så lettet at jeg har ikke ord for det.

Jeg er alltid så overbekymret når det gjelder de jeg er glad i, og vil bare være sammen med dem hele tiden, for å passe på og å vite at de har det godt. Jeg går konstant rundt og er redd for å miste de jeg er glad i. Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske.

Jeg vet jo at jeg ikke kan være hos alle hele tiden, og det gjør det til tider ganske vanskelig. Skulle gjerne ha klonet meg selv, slik at jeg kunne være flere steder på en gang. For mentalt er jeg jo absolutt ikke bare her.

Men nå er det 2. desember, og 17 dager til hjemreise. Å, som jeg gleder meg til å reise hjem til jul! Kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til jul. Det er en deilig følelse.
20130412_182128

Nei, nå skal jeg prøve å ta meg sammen, smile og le, kose meg sammen med de fine vennene jeg har fått her (og blitt alt for glad i), se julekalendere på TV, spise god mat og nyte at det endelig er desember.

Så legger jeg til denne fine julesangen av Coldplay, så kan vi grine eller smile, alt ettersom.

Jeg håper du har det bra der ute ❤

Det er vanskelig å elske. Og det er slitsomt å bli elsket.
-Claude Anet