Borghild Terese Jørgensen

SOLNEDGANG, LADY OG EN DOSE LYKKE

Snøen lufser rundt skoene mine, når jeg tråkker oppover marka. Lady løper glad omkring meg, med høye steg og nesa i været. Lufta er kald, og jeg kjenner at rosene allerede blomstrer i kinnene mine. Kameraet henger rundt halsen min, og er egentlig bare med sånn i tilfelle. En vet jo aldri når en får bruk for et kamera, har jeg lært.

Så får jeg øye på sola som er på vei ned bak fjellene. Det er mye øyet kan bli trett av å se på…Solnedganger og vakker natur; aldri. Med ett bestemmer jeg at Lady nok en gang må være fotomodell.

IMG_3881

IMG_3885

Jeg finner meg selv en fin posisjon og spør Lady fint: “Lady, kan ikke du være så snill å gå dit?”, peker mot det perfekte punktet… Lady ser spørrende på meg, “Hæ, skal jeg komme dit?”, så kommer hun til meg, med logrende hale, så nær at det danner seg dugg på linsa.

Men med litt tålmodighet, får jeg til slutt bildene jeg hadde sett for meg. Lady er en dreven modell. Har jo tross alt posert foran kameraene mine i 12 år. Jeg får som regel tid til å ta mange bilder, imens hun poserer vel og lenge.

IMG_3894

IMG_3901

IMG_3903

IMG_3918

IMG_3907 IMG_3909

Men så begynner det å bli litt kjedelig å ligge i ro…

IMG_3897

Skikkelig kjedelig, faktisk.

IMG_3925

Så labber vi ned til huset igjen, men ombestemmer oss i døra; vi orker jo ikke å gå inn, når det er så fint ute.

Jeg legger inn kameraet, og så går vi en liten tur ut mot havet. Der blir vi stående lenge. Å bare se og høre.

En stor flokk med ærfugl ligger samlet utpå fjorden, og det kommer stadig nye par svømmende, og menger seg med resten. De dupper på bølgene, dykker og ser ut til å være ganske fornøyde med livets tilstand. En skarv kommer plutselig opp fra havet, svømmer en liten meter, og dykker på nytt ned i det kalde vannet. Jeg kan ikke la være å tenke på hvor heldige vi er, som bor i dette vakre landet. Som kan se hvor fint det er, høre fuglesangen og bølgeskvulpet, kjenne den friske, rene havluften…

Livet er så vanvittig deilig, når man legger fra seg stress og mas, og bare er. Spesielt når man kan være på et så vakkert sted.

IMG_3937

Ha en fin fredag!

★  ♥

DET ROSENRØDE LIVET

Akkurat idet ting begynner å bli bedre, får jeg meg et nytt slag i magen. Blir på nytt gående med krokete rygg og gispe etter luft. Forsøker å gripe fatt i det jeg kan. Jeg vil ikke være en sånn trist person, som aldri smiler. For det er jo ikke meg. Jeg er jo egentlig glad og blid, sulten på livet og synes stort sett at det finnes noe vakkert med alt. Kanskje finnes det noe vakkert med det å vanke på den mørke siden av livet også. Men jo mer kjent jeg blir med denne mørke verdenen, jo mer misliker jeg den.

Føler meg som bambi på isen. Gjør alt jeg kan for å holde meg på beina, men går stadig på trynet. Jeg er lei av å feile.

Alt jeg ønsker meg er trygghet. Det å ha et sikkert, trygt og godt liv, hvor jeg vet sånn ca hva dagen vil bringe, og at den sannsynligvis vil bli fin. Jeg ønsker å være til stede, og nyte fine stunder. Men det går ikke an å nyte noe, så lenge tankene er på et helt annet sted, hvor jeg helst ikke vil være.

Jeg trøster meg med at én dag skal alt ordne seg. Og når jeg først blir lykkelig, da blir jeg lykkelig da.

IMG_3810

IMG_3854

Går med nye sko i dag da, det er jo litt lykke det óg.

IMG_3819

Håper du har det godt ♥

SNØ-MAGI

Snøen fyker rundt hestene som galopperer fritt over det store jordet. Bakken har blitt dekket av snø, og energinivået er høyt. Et bukk, et spark bakut, og hestene er knapt nok synlig gjennom snøskyen. Jeg blir bare stående og beundre de muskuløse dyrene og den kraftfulle leken…Så roer de seg ned og tar en pust i bakken. Nå er det tid for kos og en ridetur i vinterlandskapet.

IMG_3644

IMG_3661IMG_3653 IMG_3657 IMG_3666 IMG_3668 IMG_3672 IMG_3673 IMG_3674IMG_3699

IMG_3718

IMG_3743

IMG_3694 IMG_3696 IMG_3697 IMG_3725 IMG_3738

Det er merkelig hvordan snøen år etter år, får fram det lekne barnet i store og små. Om en veier 12 kilo eller et halv tonn, er 10 eller 50 år, spiller ingen rolle. Snø vil alltid være noe magisk som faller fra himmelen, og forandrer “ute” til verdens største lekeplass.IMG_3759 IMG_3765 IMG_3767 IMG_3768

 

Jeg red Star Dream på en fin og lang ridetur opp i høyden. Den fine utsikten er enda penere nå. Han var svært ivrig, men fint kontrollerbar, så da er det er bare gøy. Dyr skal ha personlighet og egne meninger, de også. Men man må ha en viss kontroll, selvsagt 🙂

Da vi kom tilbake, fikk han et godt ullteppe på ryggen, før han fikk gjenforenes med lille prinsesse Fia, som tålmodig hadde ventet på oss. Men enhver gjenforening, uansett tid fra hverandre, skjer med godlyder og hjertet utenpå.

Livet er rett og slett bedre, når eventyrland befinner seg rett utenfor døra.

 

“Kjærlighet, ikke en fin stall, gjør en god hest.”

Det er ingen steder i verden jeg heller vil være, enn ved siden av de store dyrene mine. Jeg angrer aldri på en dag brukt hos dem. Ikke en time er bortkastet i deres nærvær.♥

IMG_3588IMG_3583

Star Dream og jeg var på klatretur på Kårvågbjergen i dag. Han var kjempeflink og balansert, og fikk brukt musklene ordentlig opp og ned de bratte, ulendte bakkene. Hele veien hjem red jeg uten stigbøyler og uten å bruke tøylene. Ikke fordi han var så himla rolig, men fordi han bare ville galloppere. Da vet jeg at det ikke hjelper å begynne å holde han igjen med tøylene, og å spenne meg i kroppen. Det som derimot fungerer, er å fjerne stigbøylene, legge ned tøylene og å lukke øynene. Er jeg 100% rolig og tilstede, responderer han med å være det samme. Følelsen av samspill er ubetalelig.
IMG_3604Etter rideturen med Star Dream, tok jeg ut Fia på en bra kjøretur. Hun var sprek og fin, og trakk meg både langs grusvei og gjennom skogen i halvmørket. Hun er så fin å kjøre med, at jeg nesten sprekker av stolthet hver gang. Jeg behøver såvidt å bevege tømmene, for å få respons.Og hun tar i og trekker som en helt! Det er ingen tvil om at ponnijenta mi liker å trekke vogna si! Må være lov til å skryte, når jeg har verdens herligste hester 😉

IMG_3611

Continue reading »