Borghild Terese Jørgensen

VERDENS BESTE LIVSSTIL

Hvorfor trener du så mye, når du ikke konkurrerer?

Trening gir meg glede og selvtillit. Trening gir meg mestringsfølelse. Trening gjør meg mer tykkhudet og immun mot andres negativitet. Jeg tenker klarere. Det føles det herlig å leve i en sterk kropp! Dessuten er det også godt for ei lita blondine, å vite at hun kan forsvare seg, hehe! Jeg føler meg rett og slett tryggere, når jeg vet at jeg har noe å stille opp med!

IMG_7321b
Jeg liker å kunne legge på flere vekter og å kjenne at kroppen og psyken blir sterkere, men jeg trener ikke for tall – på hverken det ene eller det andre. Kroppen vår er skapt for å brukes, og det merker man på alle de gode effektene man får!

IMG_7290

IMG_7256b

Så må jeg nevne at denne dagen plutselig fikk en brå og trist vending. Storesøster måtte i dag ta det tunge valget med å ta farvel med sin gode følgesvenn, turkompis, klovn og kjæledegge. Gizmo var en spesiell hund. Han var utrolig snill, forferdelig klumsete og tvers gjennom sjarmerende. Han har gitt hele familien mange gode stunder og ikke minst latterkuler hvor tårene har sprutet – imens han har sett ut som et spørsmålstegn fordi han ikke skjønte hvorfor vi lo. For eksempel kunne han ende opp med å ta kollbøtte i fullt firsprang, fordi han rett og slett løp fra de korte beina sine. Haha! Det kommer til å bli et stort tomrom etter han og det kommer til å falle mange tårer for han. Gizmo fikk et langt og veldig godt liv, sammen med Lene Elisabeth og Anthony. Nå er han i hundehimmelen sammen med sin beste venn og reservemamma, Lady. Små hundepoter kan sette store avtrykk ♥

Hvil i fred, lille venn, du var fantastisk ♥

10575248_10204649914677347_3338647885362882360_o

Elsk deg selv først

Når vi er glade i noen, vil vi gjerne forstå hva som foregår inni dem, ikke sant? Vi legger armen rundt dem, spør hva de tenker på og lurer på hva vi kan gjøre for at de skal ha det godt. Hva om vi begynner og gjøre det samme mot oss selv?

I flere situasjoner har jeg tatt meg selv i å tenke: “Hva gjør jeg om ikke h*n kan bli med? Da har jeg jo ingen!” Etterfulgt av indre panikk, hvor jeg har reflektert over alt som vil gå galt, før jeg mentalt har slått neven i bordet og fortalt meg selv at “Jo, du har noen. Du har deg selv!”.

Er det noe vi er redde for, er det å bli stemplet som egoistiske. Eller hva? Allerede på barneskolen begynner man å stemple hverandre som “selvgode”. Gud forby at man skal være helt fornøyd med seg selv.

janteloven

Jeg har hatt faser i livet hvor jeg har hatet meg selv. Ikke mislikt, ikke vært litt usikker, men direkte hatet. Jeg har sparket i veggen, slått i speilet, straffet og sagt forferdelige ting til meg selv. Om jeg skal peke ut den personen i livet mitt, som har vært aller styggest mot meg, er det nok meg selv. Slik holdt jeg på over flere år, til jeg kjørte meg så langt ned i dritten, at jeg ble nødt til å finne ut av hvem jeg var og hvilke krefter som drev meg.
First-Love-Yourself
Vi har alle styrker og svakheter. Og vi har alle tanker, følelser og energier. Vi er åndelige vesener, ikke maskiner. Det må vi ikke glemme.

For min del har det å drive med dyr gjort meg mer bevisst på hva som foregår inni meg. Dyrene leser oss ut ifra energiene vi sender ut. De merker hvilket humør vi er i, uansett hvor godt vi prøver å skjule det. I motsetning til oss tobeinte, vil de gjennomskue deg når du serverer tynne ord.

Jeg bruker hester som eksempel her, siden det er de som har satt meg mest på plass opp gjennom årene. Hester er blodig ærlige og forteller deg mye du ikke vil vite om deg selv. Serverer du en liten løgn om at du er glad, når du egentlig koker innvendig, vil hesten behandle deg ut ifra at du koker. Om du sier “Slapp av, dette går bra”, imens svetten pipler ut gjennom porene og pulsen dunker årene, vil sannsynligvis hesten bli nervøs og lite medgjørlig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger disse vakre dyrene har fått tårene til å trille nedover kinnene mine, fordi de har gjort meg oppmerksom på noe ved meg selv. Selv om jeg har følt meg helt ok da jeg skulle utføre noe, har de fått meg til å innse at det har vært kaos inni meg. Kanskje over lengre tid. Ikke nødvendigvis noe som relaterte til dem i det hele tatt, men likevel har de sett tvers gjennom meg. Egne frykter, dårlig selvtillit…De er et speilbilde av ditt indre jeg. På godt og vondt.

De har fremmet mine beste styrker, men også gjort meg bevisst på egne svakheter. Jeg er takknemlig for begge deler, selv om det til tider har gjort vondt.
IMG_20140708_095518-001
Om man ikke er bevisst på indre kamper, trengsler og behov, ender man fort opp med å få et mentalt sammenbrudd. Så må man må børste grusen av knærne og stable seg på beina igjen. Ved å lære seg selv å kjenne, tror jeg vi kan unngå mange slike sammenbrudd.

Nå som jeg har lært meg å være tilfreds i mitt eget skinn og å like den personen jeg er, har jeg så mye mer å gi til de rundt meg.

Avslutningsvis vil jeg spørre deg: Hva er det som driver deg?

IMG_6332

Ønsker deg en fin lørdag ♥

Å føle seg utilstrekkelig.

I det siste har jeg hatt den utrivelige følelsen av å ikke strekke til. Jeg driver på for hardt og for raskt. De små tingene jeg er så opptatt av, blir usynlige under hastigheten. Jeg får tunnelsyn. Det er som at jo mer jeg gjør, dess mindre føler jeg at jeg får gjort.

Helt merkelig egentlig, men jeg tror jeg har nådd det punktet hvor effektivitet grenser til stress. Jeg holder stort sett på som en duracellkanin helt til jeg møter veggen, gang på gang. Jeg vet hvor det ender, likevel klarer jeg ikke å bremse. Heldigvis har jeg blitt litt mer bevisst på det. Det er så viktig å sette pris på de tingene man rekker å gjennomføre og å gi seg selv en klapp på skuldren for det, i stede for å klandre seg selv for alt det ugjorte.

11037152_10207965006352567_2615650886253943_n

Uansett, nå er det fredag. Det er helg og jeg skal forsøke å legge beina høyt og å senke pulsen, nyte selskapet til de rundt meg og gi meg selv et forbud mot sosiale medier. Iallefall for i kveld. Jeg har vært flink i det siste, jeg må bare få tilbake synet, så jeg ser ting som de er igjen.

Ny mappe (2)3

Fra det ene til det andre. Jeg laget meg en veldig god proteinshake etter trening i dag! Den bestod av vaniljeprotein, masse norske bringebær og spinat. Nam! Liker å gjøre litt mer ut av proteinshakene mine 🙂

IMG_7195

IMG_7202

Imens jeg prøver å senke pulsen, vil jeg anbefale denne skjønnheten av en sang. Om ikke stemmen til vakre Ellie Goulding kan roe meg ned, begynner det å bli problematisk 😉

Ønsker deg en deilig fredagskveld ♥

Når du legger deg så sent at det plutselig blir tidlig

Ny mappe (2)1

Dette er så typisk meg, haha. Takk og pris for Argi+ og vitaminer sier jeg bare. Det får meg gjennom dagen, som forøvrig vil bli ganske så aktiv! 😀

Argi+ finner du i min egen nettbutikk HER. Spesielt utviklet for deg som lever et aktivt liv!
IMG_6408
En av grunnene til at jeg ikke fikk sove, var at jeg gledet meg til så mye (fin grunn til å ikke få sove, i det minste). Blant annet å trene! Uka som gikk var ei relativt dårlig treningsuke. Jeg ble syk på onsdag og det hang med meg ut uka. Jeg kom meg på trening som planlagt, men helt fra starten av oppvarmingen var kroppen så tung, at jeg bare ville bli ferdig. Sånn pleier ikke jeg å ha det. Jeg pleier å være i fyr og flamme når jeg trener, og synes ofte det er kjipt når økta er over, til tross for at jeg ikke klarer å bevege en muskel til! 😛 Det eneste riktige jeg kunne gjøre når selv den minste bevegelse var tung og kjip, var å lytte til kroppen. Så etter ei veldig rolig helg, er jeg klar for å gripe oksen ved hornene! Og nå kjenner jeg at treningslysten er tilbake for fullt. YES!
IMG_6269-001

Håper du får en fin start på den nye uka ♣♥

Jeg vil heller dø av lidenskap enn av kjedsomhet. -Vincent van Gogh

Jeg har mange drømmer. Én av de er å ta med meg hestene på fjellet. Langt unna trafikk, larm, stress og mas. Bo i ei lita tømmerhytte, omringet av et stort beite hor hestene går og koser seg. Våkne uten alarmer, men til lyden av hestene utenfor, ei rolig elv og fuglesang. Jeg vil stå opp sammen med sola, sale på og ri. Ri i morgendisen, før verden våkner til liv. Bare hestene og meg. Kanskje sammen med et menneske jeg trives med.

Dette har jeg drømt om så lenge jeg kan huske. Ikke fordi jeg er trist, ikke fordi jeg vil vekk fra det livet jeg lever her. Men fordi jeg hadde kunnet være meg. 100%. Bare ri, kose, trekke frisk luft ned i lungene, få roser i usminkede kinn og å bare være til. Akkurat slik jeg er skapt til å være. Fri som fuglen.
septemberinspo
Det er vanskelig å skulle forkare denne lidenskapen til ikke-hestemennesker. Det er ulikt alt annet jeg kjenner til. Jeg har en konstant lengsel etter å være hos disse sterke, trygge og godhjertede dyrene. Kjenne den koselige lukten og høre den klamprende lyden av hover. De eneste gangene jeg ikke ønsker meg til et annet sted, er når jeg er sammen med hestene. Selv om jeg også kan ha det veldig fint andre steder.
“Bare det å ha et sted å lengte til er en verdi i livet.” – Barbra Ring
septemberinspo1
Jeg mener at hestene gjør meg til et bedre menneske. De får meg til å sette pris på og å ta vare på det jeg har. Etter en tur til hestene, innser jeg at jeg ikke trenger den dyre vasen som interiørbloggeren påsto at var et “must”. Ikke misforstå, jeg er glad i interiør. Men i dagens materielle samfunn, er det lett å bli revet med. Lett å miste fotfeste og å konstant være på leting etter “den ene tingen” som vil gjøre livet bedre. Lykken starter når du setter pris på det du allerede har. Vi lever i et mye vil ha mer-samfunn og da er det godt å ha et fast holdepunkt. Noen som kan minne deg på hvilke verdier du egentlig har. Når jeg er i stallen tenker jeg hverken på utseende, penger i banken eller følgere på instagram (haha). Sansene og følelsene tar over for hjernen for en stund.

Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske. Det er i stallen jeg føler meg hel. Akkurat den biten er det ingen og ingenting som skal kunne forandre på. Jeg er veldig glad for at jeg har en så sterk lidenskap for noe. Det fører med seg tårer,tunge stunder og av og til fortvilelse, men de fine dagene er i flertall. Jeg ville aldri ha valgt annerledes.

For å avslutte innlegget, måtte jeg bare sette sammen noen fine bilder jeg fant på We heart it. Den siden er så fin å hente inspirasjon fra! Her er det bare til å drømme seg bort. ♣
septemberinspo2

septemberinspo3

Alt for mange av oss har himmelen full av ballonger med påskriften «Tenk om». Hvorfor tar vi ikke flere av dem ned?
-Brita Blomquist

Skriblerier i fri form

Nå begynner det å bli litt for lenge siden jeg har travet over tastaturet her inne igjen. Det kostet meg mye å skrive de to forrige innleggene, derfor ble jeg litt fraværende etterpå. Men som vanlig kommer savnet etter å skrive, når jeg har vært borte fra det litt for lenge.

Det er noe eget med å krype inn i denne lille verdenen min av ord, tanker, drømmer og bilder. Når jeg skriver her inne, føles det som om jeg trykker på en pauseknapp for resten av verden. Det er tre ting i hverdagen som gjør dette for meg: Skriving, hest og trening. Jeg tror alle trenger en egen pauseknapp i livet. Det er viktig.

11427367_1461685997473940_527090263_n

Livet har vært som en berg-og-dalbane i det siste, med både gode og vonde dager fint flettet i hverandre. Men det er helt greit. Jeg vet at sola kommer etter regnet og at mørket er midlertidig. Jeg setter pris på de gode dagene og kommer meg gjennom de vonde.

Alle har gode og vonde dager, sånn er det bare. Kanskje er det en fin ting. Vi kjenner vel alle følelsen av å se at den mørkegrå himmelen sprekker opp til fordel for solens sterke stråler og en knall blå himmel. Hadde vi hatt solskinn hver dag, hadde vi aldri fått kjent på den følelsen. Følelsen av at alt ordner seg, at livet er godt og at vi har gode ting i vente. Det samme gjelder treningen. Denne uka har vært tung på treningsfronten, men kroppen er ingen maskin og jeg har hatt mange uker med kanonform og knallgode økter nå. Det er ikke alle dager man kan tre inn i rollen som beist. Men når det da plutselig løsner og du kan yte max igjen – åh, for en herlig følese!
10984632_10207785446223676_3347798862640797417_n
Tenk at det plutselig har blitt September. Dette ble sommeren som bare forsvant. Men jeg liker høsten og det vil komme en ny sommer. I mellomtiden får vi nyte alt det gode de forskjellige årstidene har å by på. Jeg synes vi er heldige som har fire vidt forskjellige årstider. Vi må bare lære oss å se etter det vakre i hver av dem.

Høst er koselig. Jeg liker å kose meg inne imens vinden uler ute, men jeg liker også å kjenne at været river i kinnene mine. Naturen har alltid appellert til meg. Jeg blir forelsket i den når den er harmonisk og strålende, men minst like forelsket når den er rasende og vill. Vi blir så små, når naturen viser krefter.

Dette ble et innlegg med masse babing og fritt for redigering, men jeg behøvde å bable litt.

Ser fram til en fin høst med masse skriblerier, treningsmotivasjon og alt livet har å by på. På godt og vond. Hver dag minner jeg meg selv på at dette er livet. Akkurat nå. Det må ikke ventes på, det må gripes!

Nå skal jeg hoppe i treningstøyet! Håper at alt står bra til med deg der ute ♥♣
Ny mappe (2)
(bilder fra weheartit.com)