Borghild Terese Jørgensen

SETT FRA SIDELINJEN

Ser at verden går videre. Alt er ved det vanlige. Likevel ser jeg alt med nye øyne. En ny dag er ikke lenger en selvfølge.

Mørke tanker stjeler fremdeles mye plass og energi. Men jeg ser sola. Jeg hører fuglene kvitre. Noen små øyeblikk hver dag, streifer det gode følelser av glede, forventning og takknemlighet gjennom sinnet mitt. Disse øyeblikkene er verd mer enn gull og edelstener.

Jeg håper dere ikke tar det forgitt å føle glede. Å føle noe.

Jeg står for tiden på sidelinjen og ser verden rase forbi. Selv om man føler seg mer hjelpeløs fra sidelinjen, skaffer man seg lettere overblikk herfra. Håper jeg kan ta med meg det jeg lærer av å stå på utsiden, til jeg plutselig befinner meg midt i strømmen igjen.

Vi henger alle i en tynn tråd. Noe de fleste av oss ikke er flinke til å ofre noen tanker, når hverdagen er bra og livet lett. Plutselig kan alt snu. Mener ikke at vi skal gå rundt og tenke på alt som kan gå galt. Mener at vi må verdsette det vi har, når vi har det. Det er ikke uten grunn at det ofte sies at vi ikke vet hva vi har, før vi mister det.

Tror det er viktig å sette pris på de små tingene, samme hvor klisjé det høres ut. Jeg mener; En lett bris over kinnet, bølgeskvulp, solgløtt, frisk luft, et smil fra noen du er glad i…Disse tingene som føles små, når planene er store og bakkekontakten liten. Om alt rundt deg kollapser, er det disse tingene som blir viktigst. Det er de små tingene som viser seg å være steinene det er trygt å gripe fatt i, når du skal klatre opp tilbake til livet.

Ah, I’d love to wear a rainbow every day,
And tell the world that everything’s OK,
But I’ll try to carry off a little darkness on my back,
‘Till things are brighter, I’m the Man In Black

~ Johnny Cash – Man In Black 

4 comments

  1. Jeg veit så altfor godt hva du gjennomgår, å hvilket mørke du befinner deg i når du er der ute på sidelinjen…når demoner banker på å raner deg for alt som er godt å verdt å leve for. Jeg satt i så mange år uti det mørke at jeg til slutt lurte på om jeg var levende død. Utgangspunktene våre var nok ganske ulike, men jeg tror jeg opplevde det mørke jeg satt i veldig likt som ditt mørke, langt der ute helt på sidelinja. Du skildrer å beskriver på en helt utrolig måte,å jeg kjenner det så godt igjen at jeg vil bare dra deg ut og vekk derfra…. fordi jeg veit hvor ensomt og vondt det er der ute. Jeg klarte å komme meg vekk derfra for noen år siden, å utifra hva du skriver så veit jeg så inderlig godt at det vil du å klare. Bare det du gjør ved å sette ord på jævelskapen er utrolig imponerende,å så har du forlengst skjønt hva som er d viktige i livene våre. De små tingene….de små tingene…er selve livet det. Det er de små tingene som dominerer liv, å jeg savna de sånn att jeg til slutt ble helt desperat. Når jeg igjen klarte å legge merke til detaljene utafor meg sjøl..farger, fuglesang, unger som babler som de gjør like før ord begynner å feste seg i dem, ekteparet over meg som krangler og elsker om hverandre,mat som helt plutselig begynte å smake. Alt var svakt til å begynne med,men jeg husker jeg tvang meg sjøl til å legge merke til hva folk hadde på seg, jeg tvang sansene på en eller annen måte til å begynne å funke igjen, å så tviholdt jeg på den følelsen alt dette ga meg fordi den var god, å gode følelser hadde jeg ikke følt på mange år. Uansett hvor banalt d kan virke når du leser dette, så har jeg klokketro på at du vil få d bedre. Du er så veldig inne på akkurat det som gjorde ting bedre for meg. Jeg var oppgitt av alle, inkludert family å d som var. Jeg var selve Mr. Destruktiv å jeg vil du skal vite at du ikke er alene selv om det selvfølgelig er sånn det føles når ting er svart. Neste fugl du hører kvitre, er en utrolig vakker liten fugl, å akkurat idet du hører den, så vit at det er deg den kvitrer/synger for. Ikke glem d er du snill. Ønsker deg en så god natt/dag du kan ha,du bra jente☀️🕊️🐦🐤

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: