Borghild Terese Jørgensen

FLYKTIG

Stirrer tomt framfor meg. Blanke ark og tusen tanker men ingen ord. Blikket glir ut gjennom vindusruten. Bølgene på sjøen nedenfor leiligheten ruller avgårde. Uendelig. Som tankene mine. Uten formål. Ingenting håndfast. Passerer. Kanskje føler jeg meg roligere av å se på havet, fordi jeg føler vi er like. Styrt av naturen.

2 comments

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

%d bloggere liker dette: