Borghild Terese Jørgensen

I HJERTET GJEMT, ALDRI GLEMT

Dette gjør så utrolig vondt. Familiens kjæledegge, gledesspreder, vokter, bauta og trofaste bestevenn er borte. Vi fikk 12 fine, uforglemmelige år sammen med verdens nydeligste skapning.

Jeg holdt godt rundt henne og boret ansiktet inn i den myke, tykke pelsekragen hennes, helt til hjertet sluttet å slå. Jeg husker fremdeles varmen og tyngden fra kroppen hennes, da hun lente seg inntil meg. Og de vakre, rolige øynene hennes som gløttet opp på meg, da jeg for siste gang fortalte henne at jeg elsker henne. Det gjør så ufattelig vondt å miste noen man er så glad i.

Når ulykken først er ute, er jeg veldig glad for at det finnes flinke veterinærer og en så skånsom og fin måte å avslutte på. Det er en trøst å vite at hun ikke har det vondt. Nå er det heller vi som har det vondt. Hele familien sørger. Men det viser bare hvor ubeskrivelig mye hun har betydd for oss alle.

Kjære Lady, jeg er så takknemlig for å ha fått vokse opp med deg. Fra vi begge var små og sprettne, til jeg ble voksen og du ble gammel. Jeg kommer aldri til å slutte å savne deg… De lange fjellturene og de langsomme koseturene. Badingen som sommeren, hvor du hoppet uti vannet før noen rakk å få ord fra seg. Steinplukkingen. Lekene vi hadde sammen med vennene mine, da vi var små. Ferieturene. Kosestundene. Skiturene. Båtturene, hvor du ble helt vill, hver gang noen fikk napp. Alle gangene du passet på meg da vi var hjemme alene. Jeg var aldri redd sammen med deg. Det har alltid vært deg jeg har gått til, når jeg har hatt det vondt. Du har alltid trøstet meg og gledet meg. Gitt meg styrke til å komme meg gjennom mange tøffe perioder. Og nå som det er deg jeg gråter over, føler jeg meg så tom. Jeg skulle ha gjort alt i hele verden, hva som helst, for å få klemme deg igjen. For å få se inn i se mørkebrune, dype øynene dine. Blikket som alltid roet meg ned, uansett hva. Du har vært ved min side siden jeg var 6 år, min aller aller beste venn. Uansett hvor jeg satte sporene mine, var som regel dine spor rett ved siden av. Nå som jeg må gå alene, uten deg, føles alt så skummelt. Det føles som om halve meg er borte. Ingen kan måle seg med deg. Jeg elsker deg til verdens ende.

Hvil i fred, jeg håper vi sees igjen ♥

_MG_5286red

Konfirmasjonsbildene mine, sammen med Lady og Gizmo ♥

_MG_5295red

På sommerferie for et par år siden, hvor vi måtte dele en litt for liten seng. Uansett hvordan jeg la meg, endte det opp med at hun fikk 2/3 av sengeplassen, og vel så det 😛

283645_4425855134071_830777011_n

Dette var i vinteren 2009 ♥

654094-10-1268739667377red

Lady og Dolly på “photoshoot”, hehe 🙂
IMG_6441
Sommer, sol og på vei ned til sjøen for å bade 🙂

IMG_8421

Her var Lady og jeg på en liten ferietur i Trondheim, og besøkte Lene Elisabeth 🙂 Tok både hurtigbåt og buss, hvor hun som alle andre steder var verdens søteste.
IMG_8425

Bade, bade, bade 😉
IMG_8511

IMG_8545

Her tok jeg henne på fersken i å spise ripsbær rett fra busken (etter bading, som du ser). Du skulle ha sett det uskyldige ansiktet hennes, da hun oppdaget meg. Haha!

IMG_8720

Dette bildet ble tatt på Myrbærhaugen i fjor sommer. Solnedgang og fantastisk koselig tur. Mamma tok bildet 🙂

IMG_20130529_221036

Enda et konf.bilde 🙂

_MG_5307-001red

På tur sammen med Fia og Lady i fjor sommer. Snilleste ♥

6d9a6114c56f11e2b8a622000a1fbdb1_7

Disse to bildene tok jeg 24. januar i år. ♥

IMG_3881

IMG_3906

IMG_2480

I fjor vinter. Dette var et forsøk på å ta litt bilder av meg selv. Men hver gang kameraet kom fram, var Lady klar og poserte som ei stjerne 😉

IMG_9653

IMG_9659

Disse bildene er også fra i fjor vinter.

IMG_9869

IMG_9881

I fjor sommer ♥♥

IMG_1122

IMG_1127

IMG_2329

IMG_2368

Her var klokka bare 5 om morgenen! Lyset var helt nydelig, og Lady poserte like fint som alltid. Har mange fine bilder fra denne morgenen ♥

327380_3181662630036_798987778_o

Her passer hun på en av de små kaninungene til Dolly. Dette må ha vært sommeren 2006, om jeg ikke husker helt feil.
223128_2275640060038_7645590_n

Lady og Ronja fra den første tiden sammen ♥

284325_2280147012709_393525_n

Reisefeber i Trondheim i fjor på denne tiden 🙂

408434_10201211578041080_1306587164_n

Lady og Ronja i en av sine mange lekeslosskamper! 🙂

412898_3181663550059_685475892_o

På skogstur sammen med Christina, for et par år siden ♥
465988_4116311515674_1999732053_o

522144_10201083971971008_1032397186_n

601896_10201331636962478_1280011912_n
På sommerferie i Aure i 2012 ♥
602640_4358282204790_1158780683_n
En av maaange turer på jordet bak huset… ♥
859587_10202091167710272_1329344057_o
Ronja, Lady og Dolly i solveggen på verandaen ♥
860224_10200699946890621_519625203_o
To gode venner ♥
901874_10201083973451045_870134431_o
Observering av steiner, som senere ble plukket opp og dratt på land 😀
921141_10201083974651075_1570750806_o
I konfirmasjonen til søskenbarnet mitt i 2010 🙂
1175572_10202091171270361_1525408944_n

10313803_10203834732138293_1235929703169754520_n

Hvem er den skyldige?? 😉

1375097_10202270869282699_1140078025_n

Jeg har aldri møtt et eneste dyr, såvidt et menneske, som klarer å se så trøtt ut som henne. Søteste ♥
1465374_10202834850301872_1976242580_n
…Rød leppestift og hvit hund.. :*
1508524_10203419710203004_1709188819_n
Dette var like etter nyttår i år, hvor livet ikke var helt greit. Da var Lady nok en gang gull å ha ♥
1551637_10203078190065214_141706897_n
Koste seg på teppet for et par måneder siden.. 🙂
1604796_10203121850996710_1137726564_n
Var det én ting hun vernet om, var det tyggepinnene sine. De var altså hennes! 😉
1898035_10203328143473893_635474656_n

Må legge ved en fin tekst som Mari Beathe, min eldste storesøster, fant. Jeg synes den var så fin:

Sunlight streams through window pane unto a spot on the floor….
Then I remember,
It’s where you used to lie, but now you are no more.
Our feet walk down a hall of carpet, and muted echoes sound….
Then I remember,
It’s where your paws would joyously abound.
A voice is heard along the road, and up beyond the hill,
Then I remember it can’t be yours….
Your golden voice is still.
But I’ll take that vacant spot of floor and empty muted hall
– And lay them with the absent voice and unused dish along the wall.
I’ll wrap these treasured memorials in a blanket of my love
And keep them for my best friend until we meet above.

DET ROSENRØDE LIVET

Akkurat idet ting begynner å bli bedre, får jeg meg et nytt slag i magen. Blir på nytt gående med krokete rygg og gispe etter luft. Forsøker å gripe fatt i det jeg kan. Jeg vil ikke være en sånn trist person, som aldri smiler. For det er jo ikke meg. Jeg er jo egentlig glad og blid, sulten på livet og synes stort sett at det finnes noe vakkert med alt. Kanskje finnes det noe vakkert med det å vanke på den mørke siden av livet også. Men jo mer kjent jeg blir med denne mørke verdenen, jo mer misliker jeg den.

Føler meg som bambi på isen. Gjør alt jeg kan for å holde meg på beina, men går stadig på trynet. Jeg er lei av å feile.

Alt jeg ønsker meg er trygghet. Det å ha et sikkert, trygt og godt liv, hvor jeg vet sånn ca hva dagen vil bringe, og at den sannsynligvis vil bli fin. Jeg ønsker å være til stede, og nyte fine stunder. Men det går ikke an å nyte noe, så lenge tankene er på et helt annet sted, hvor jeg helst ikke vil være.

Jeg trøster meg med at én dag skal alt ordne seg. Og når jeg først blir lykkelig, da blir jeg lykkelig da.

IMG_3810

IMG_3854

Går med nye sko i dag da, det er jo litt lykke det óg.

IMG_3819

Håper du har det godt ♥

VIKTIGST I VERDEN

Det er så rart å ikke være sammen med dem hver dag. Å ikke stå opp litt for tidlig tidlig og dra på seg thermodressen i halvsøvne, for å ta morgenstellet. Å ikke ri/kjøre hver dag. Å ikke sitte å betrakte dem. Å ikke kjenne den varme pusten, eller å le av alt det rare de finner på. Det er rart å ikke ha dem i hverdagen, når de har vært den største delen av livet mitt i snart 6 år.

Hver vinter har jeg trosset vind og vær. Og på denne tiden av året, har jeg basket gjennom snøen med hestene, sunget julesanger imens jeg har ridd, vært så kald på fingrene og beina, at jeg knapt har kunnet røre meg. Blitt knallrød i kinnene når jeg omsider har kommet meg i bilen.

Downloads

❤ Jeg savner dem så uendelig mye. Jeg savner også alt arbeidet som følger med. Å bære 50 liter varmt vann morgen og kveld, til fingrene svikter bare en meter unna vannkaret deres.Å pakke og sortere høy, så jeg nyser til tårene triller. Å kjøre fast trillebåra i snøen, så den velter og jeg må måke alt på nytt. Å bli overfalt når jeg kommer med kraftfôret. Å høre den dype, gode humringen deres når jeg kommer.IMG_5376vd

❤Jeg savner alt. Det er ingenting jeg er glad jeg slipper. Jeg har ingenting imot å måtte ut i full storm og regn, i snøfokk og mange minus. Hestene gir meg så uendelig mye. Mest av alt i hele verden. Opplevelser for livet, og lærdom jeg drar nytte av i flere situasjoner.Pictures12

 Jeg har fått oppleve å ri gjennom store flokker av hjortedyr. Og å ligge i snøen med beitende hester og hjort omkring meg. Jeg har ridd med en stor ørn flaksende like over hodet. Har opplevd så utrolig mye på de tusen turene sammen med Star Dream og Fia. Opplevelser som har formet meg, og som jeg aldri vil glemme.

IMG_5479cPictures13Pictures14

 Det er mange som lurer på hvem som rir hestene mine, dette lille året jeg bor i Bergen. Svaret er ingen. Jeg har jobbet så mye med dem, jobbet med å forstå og å lytte. Og behandlet dem deretter. Det har gått fra litt Texas, til at vi kommuniserer via kroppsspråk og tankekraft. Tenker jeg trav, får jeg trav. Fokuserer jeg på å puste og å være helt avslappet, er det også det jeg får fra hestene. De følger meg uten grime og tau. Lystrer hver minste bevegelse, og legger all sin tillit til meg. Dette vil jeg ikke at noen skal ødelegge. Det skal ikke mye til for å bryte noe det har tatt år å bygge opp. En misforståelse, dårlig kommunikasjon…Og dessuten er jeg tidenes kontrollfrik når det gjelder hestene mine.Det at de ikke blir ridd når jeg er borte, er ikke noe problem. De går på et stort og fint skogsbeite, galopperer og koser seg. Nyter nok den ferien de får når jeg ikke har ferie 😉

Jeg vet at de har det veldig godt, og at mamma og pappa tar veldig godt vare på dem. Noe jeg er veldig takknemlig for. Uten dem, hadde ikke dette året vært mulig for meg. De har fått nøye opplæring og innføring i ting, og må oppdatere meg veldig jevnlig. 😉 Og selvfølgelig har jeg full kontroll på hva som skal skje, selv om jeg er 11 timer unna, hehe!

Tusen takk, mamma og pappa. Dere er verdens beste foreldre, som tar vare på det dere vet er viktigst for meg. Viktigst bortsett fra familien min ♥

IMG_5505

 

❤ Ikke minst, savner jeg også mine firbeinte venner i huset. Verdens beste Lady, som har gitt meg nattakyss i 11 år, søteste Dolly som kommer hoppende for å få kos på hodet, hver gang noen passerer buret hennes. Lure Ronja som kan være verdens søteste, eller en skikkelig ramp. Og jeg savner familien og vennene mine. Det skal bli godt å komme hjem til jul ♥
GAMLE BILDER

 Det er så rart å ikke være hos dem. Dette halvåret har bare gjort det enda tydeligere, hvor mye de betyr for meg. Etter dette året, skal vi ikke være fra hverandre over lang tid igjen. Allerede som tolvåring lovte jeg hestene mine at vi tre aldri skal skilles, og det løftet har jeg aldri vært i tvil om å holde.

I dag er det bare 9 dager til jeg får løpe dem i møte og kaste meg om halsen deres. Og bli verdens lykkeligste jente igjen.

Ny mappe8Varme tårer triller nedover kinnene mine imens jeg skriver dette. Ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg er så heldig som får oppleve slik kjærlighet og mening med livet. Hestene mine har lært meg det viktigste av alt; å elske, ta vare på, bry meg, le og å løpe så fort man kan, når man kan 😉 

“Å ELSKE ER Å VÆRE BUNDET”-Japanske ordtak

Blåmandag, tankespinn og hjemlengsel.

Etter at jeg snakket med mamma i går og hun fortalte meg at Lady har vært i dårlig form, fikk jeg bare lyst til å reise hjem. Med en gang. Reise hjem og klemme bamsen vår ordentlig godt og lenge. I dag fikk jeg høre at formen hennes har blitt mye bedre, at hun er tilbake til å være en glad hund, spiser mat, logrer og er med til hestene igjen. Det er mulig at hun bare hadde spist noe hun ikke burde, eller noe. Jeg ble så lettet at jeg har ikke ord for det.

Jeg er alltid så overbekymret når det gjelder de jeg er glad i, og vil bare være sammen med dem hele tiden, for å passe på og å vite at de har det godt. Jeg går konstant rundt og er redd for å miste de jeg er glad i. Slik har jeg vært så lenge jeg kan huske.

Jeg vet jo at jeg ikke kan være hos alle hele tiden, og det gjør det til tider ganske vanskelig. Skulle gjerne ha klonet meg selv, slik at jeg kunne være flere steder på en gang. For mentalt er jeg jo absolutt ikke bare her.

Men nå er det 2. desember, og 17 dager til hjemreise. Å, som jeg gleder meg til å reise hjem til jul! Kan ikke huske sist jeg gledet meg så mye til jul. Det er en deilig følelse.
20130412_182128

Nei, nå skal jeg prøve å ta meg sammen, smile og le, kose meg sammen med de fine vennene jeg har fått her (og blitt alt for glad i), se julekalendere på TV, spise god mat og nyte at det endelig er desember.

Så legger jeg til denne fine julesangen av Coldplay, så kan vi grine eller smile, alt ettersom.

Jeg håper du har det bra der ute ❤

Det er vanskelig å elske. Og det er slitsomt å bli elsket.
-Claude Anet