Borghild Terese Jørgensen

VIKTIGST I VERDEN

Det er så rart å ikke være sammen med dem hver dag. Å ikke stå opp litt for tidlig tidlig og dra på seg thermodressen i halvsøvne, for å ta morgenstellet. Å ikke ri/kjøre hver dag. Å ikke sitte å betrakte dem. Å ikke kjenne den varme pusten, eller å le av alt det rare de finner på. Det er rart å ikke ha dem i hverdagen, når de har vært den største delen av livet mitt i snart 6 år.

Hver vinter har jeg trosset vind og vær. Og på denne tiden av året, har jeg basket gjennom snøen med hestene, sunget julesanger imens jeg har ridd, vært så kald på fingrene og beina, at jeg knapt har kunnet røre meg. Blitt knallrød i kinnene når jeg omsider har kommet meg i bilen.

Downloads

❤ Jeg savner dem så uendelig mye. Jeg savner også alt arbeidet som følger med. Å bære 50 liter varmt vann morgen og kveld, til fingrene svikter bare en meter unna vannkaret deres.Å pakke og sortere høy, så jeg nyser til tårene triller. Å kjøre fast trillebåra i snøen, så den velter og jeg må måke alt på nytt. Å bli overfalt når jeg kommer med kraftfôret. Å høre den dype, gode humringen deres når jeg kommer.IMG_5376vd

❤Jeg savner alt. Det er ingenting jeg er glad jeg slipper. Jeg har ingenting imot å måtte ut i full storm og regn, i snøfokk og mange minus. Hestene gir meg så uendelig mye. Mest av alt i hele verden. Opplevelser for livet, og lærdom jeg drar nytte av i flere situasjoner.Pictures12

 Jeg har fått oppleve å ri gjennom store flokker av hjortedyr. Og å ligge i snøen med beitende hester og hjort omkring meg. Jeg har ridd med en stor ørn flaksende like over hodet. Har opplevd så utrolig mye på de tusen turene sammen med Star Dream og Fia. Opplevelser som har formet meg, og som jeg aldri vil glemme.

IMG_5479cPictures13Pictures14

 Det er mange som lurer på hvem som rir hestene mine, dette lille året jeg bor i Bergen. Svaret er ingen. Jeg har jobbet så mye med dem, jobbet med å forstå og å lytte. Og behandlet dem deretter. Det har gått fra litt Texas, til at vi kommuniserer via kroppsspråk og tankekraft. Tenker jeg trav, får jeg trav. Fokuserer jeg på å puste og å være helt avslappet, er det også det jeg får fra hestene. De følger meg uten grime og tau. Lystrer hver minste bevegelse, og legger all sin tillit til meg. Dette vil jeg ikke at noen skal ødelegge. Det skal ikke mye til for å bryte noe det har tatt år å bygge opp. En misforståelse, dårlig kommunikasjon…Og dessuten er jeg tidenes kontrollfrik når det gjelder hestene mine.Det at de ikke blir ridd når jeg er borte, er ikke noe problem. De går på et stort og fint skogsbeite, galopperer og koser seg. Nyter nok den ferien de får når jeg ikke har ferie 😉

Jeg vet at de har det veldig godt, og at mamma og pappa tar veldig godt vare på dem. Noe jeg er veldig takknemlig for. Uten dem, hadde ikke dette året vært mulig for meg. De har fått nøye opplæring og innføring i ting, og må oppdatere meg veldig jevnlig. 😉 Og selvfølgelig har jeg full kontroll på hva som skal skje, selv om jeg er 11 timer unna, hehe!

Tusen takk, mamma og pappa. Dere er verdens beste foreldre, som tar vare på det dere vet er viktigst for meg. Viktigst bortsett fra familien min ♥

IMG_5505

 

❤ Ikke minst, savner jeg også mine firbeinte venner i huset. Verdens beste Lady, som har gitt meg nattakyss i 11 år, søteste Dolly som kommer hoppende for å få kos på hodet, hver gang noen passerer buret hennes. Lure Ronja som kan være verdens søteste, eller en skikkelig ramp. Og jeg savner familien og vennene mine. Det skal bli godt å komme hjem til jul ♥
GAMLE BILDER

 Det er så rart å ikke være hos dem. Dette halvåret har bare gjort det enda tydeligere, hvor mye de betyr for meg. Etter dette året, skal vi ikke være fra hverandre over lang tid igjen. Allerede som tolvåring lovte jeg hestene mine at vi tre aldri skal skilles, og det løftet har jeg aldri vært i tvil om å holde.

I dag er det bare 9 dager til jeg får løpe dem i møte og kaste meg om halsen deres. Og bli verdens lykkeligste jente igjen.

Ny mappe8Varme tårer triller nedover kinnene mine imens jeg skriver dette. Ikke fordi jeg er trist, men fordi jeg er så heldig som får oppleve slik kjærlighet og mening med livet. Hestene mine har lært meg det viktigste av alt; å elske, ta vare på, bry meg, le og å løpe så fort man kan, når man kan 😉 

Kystlivet

God fredag! 😀

Så kom regnet igjen, men har hatt en strålende dag likevel. Etter å ha stått opp litt tidligere enn jeg er komfortabel med, gjort endel som måtte gjøres og stemt til valget, lagde jeg meg dette deilige lille måltidet. Smoothien består helt enkelt av frosne blåbær, tyrkisk yoghurt, syrnet melk og litt banan. Skikkelig friskt og godt 😀
8ec54b90064911e3855d22000aeb0d0e_7

Så tok jeg med meg hundene og kameraet ned til bukta. Det er så deilig å bo ved sjøen når været er pent!

IMG_2330

IMG_2350-001

IMG_2353

Lady venter på at jeg skal kaste en pinne i vannet, så hun kan hente en stein 😉 Haha
IMG_2396

IMG_2357

En våt Lady, etter å ha dukket hele hodet under. Vet ikke om noen som er så glad i vann som Lady! Hun bare løper rett ned til sjøen og ut i vannet, uten at noen har kastet noe, eller i det hele tatt å ha rukket å følge med. Så dukker hun hele hodet under vann, og henter opp store steiner! Søteste 😀
IMG_2368

Gizmo balanserer på brygga, og sjekker om det er liv der nede.
IMG_2377

Så kommer bildene som bare måtte ha farger:
IMG_2383

IMG_2389

IMG_2401

IMG_2403

Okei da, så må jeg innrømme at jeg er litt glad i kysten likevel.

Ønsker deg en suuper fredag ♥

En fantastisk dag på hesteryggen

Når man driver med hest, blir det mange forskjellige dager. Noen dager svever man i skyene, andre dager får man mest lyst til å grave seg ned. Heldigvis er det flest gode, og dagen i dag var fantastisk fra start til slutt. Og lenge etterpå. For man lever jo i lykkerus resten av dagen.

Pappa var med som fotograf, og satt klar i skogen for å knipse bilder da vi kom i full fart. Kameraet tar ca 3,7 bilder i sekundet, og selv om pappa trodde han fikk minst fire av oss i midten, ble det bare ett! Grovt regnet av meter og sekund, kom vi fram til at vi lå på ca 60-70 km/t (i motbakke). Ikke rart jeg føler at jeg flyr 😀 Følelsen av at de digre musklene bare eksploderer under seg, er helt vidunderlig.

Kollasjer1

 

Stort glis, storfornøyd med hesten sin 😉

IMG_2252

IMG_2254 IMG_2267

Velfortjent “klapp på skuldra” 🙂IMG_2268
IMG_2272 IMG_2284 IMG_2288 IMG_2296Etter at vi hadde galoppert opp bakken et par ganger, skrittet og roet hodet og musklene litt, trasket vi innover skogen og tok oss en fin skogstur med litt klatring og fin utsikt. Åh, som jeg elsker sånne dager…. Som jeg elsker hestene mine ♥

s

B.

Jentetur til Bø

Da har dagen kommet!

Jeg sitter nå klokka halv ett om natta og skriver dette innlegget, fordi jeg VET at jeg kommer til å få det sykt travelt i morgen! Jeg har hatt et par uker på å pakke, men har enda ikke funnet frem kofferten. Jeez, er det mulig. Hver gang vi skal noe, tenker jeg at denne gangen skal jeg være tidlig ferdig med pakkingen. Men neeida, ender alltid opp med å pakke natta før vi reiser. Noe som igjen fører til at jeg glemmer endel saker og ting hjemme. Like irritert på meg selv hver gang. Men jeg får uansett ikke sove for tiden, tror det har noe med lyset og stillheten og gjøre. Får alltid problemer med å sove om sommeren.
fe6fb71ee33011e2be0d22000a9f14df_7

Ellers har dagen gått i ett egentlig. Vært litt her og der og timene har bare fløyet. Har blant annet vært på kjøretur sammen med min kjære Hannah, som kjørte opp i dag 😀

Blitt hekta på denne sangen:

Jeg kommer hjem igjen på søndag (sannsynligvis sent), så hvis vi ikke skrives før den tid, så kommer det iallefall et innlegg på mandag!

Have fun ♥