Borghild Terese Jørgensen

Elsk deg selv først

Når vi er glade i noen, vil vi gjerne forstå hva som foregår inni dem, ikke sant? Vi legger armen rundt dem, spør hva de tenker på og lurer på hva vi kan gjøre for at de skal ha det godt. Hva om vi begynner og gjøre det samme mot oss selv?

I flere situasjoner har jeg tatt meg selv i å tenke: “Hva gjør jeg om ikke h*n kan bli med? Da har jeg jo ingen!” Etterfulgt av indre panikk, hvor jeg har reflektert over alt som vil gå galt, før jeg mentalt har slått neven i bordet og fortalt meg selv at “Jo, du har noen. Du har deg selv!”.

Er det noe vi er redde for, er det å bli stemplet som egoistiske. Eller hva? Allerede på barneskolen begynner man å stemple hverandre som “selvgode”. Gud forby at man skal være helt fornøyd med seg selv.

janteloven

Jeg har hatt faser i livet hvor jeg har hatet meg selv. Ikke mislikt, ikke vært litt usikker, men direkte hatet. Jeg har sparket i veggen, slått i speilet, straffet og sagt forferdelige ting til meg selv. Om jeg skal peke ut den personen i livet mitt, som har vært aller styggest mot meg, er det nok meg selv. Slik holdt jeg på over flere år, til jeg kjørte meg så langt ned i dritten, at jeg ble nødt til å finne ut av hvem jeg var og hvilke krefter som drev meg.
First-Love-Yourself
Vi har alle styrker og svakheter. Og vi har alle tanker, følelser og energier. Vi er åndelige vesener, ikke maskiner. Det må vi ikke glemme.

For min del har det å drive med dyr gjort meg mer bevisst på hva som foregår inni meg. Dyrene leser oss ut ifra energiene vi sender ut. De merker hvilket humør vi er i, uansett hvor godt vi prøver å skjule det. I motsetning til oss tobeinte, vil de gjennomskue deg når du serverer tynne ord.

Jeg bruker hester som eksempel her, siden det er de som har satt meg mest på plass opp gjennom årene. Hester er blodig ærlige og forteller deg mye du ikke vil vite om deg selv. Serverer du en liten løgn om at du er glad, når du egentlig koker innvendig, vil hesten behandle deg ut ifra at du koker. Om du sier “Slapp av, dette går bra”, imens svetten pipler ut gjennom porene og pulsen dunker årene, vil sannsynligvis hesten bli nervøs og lite medgjørlig. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger disse vakre dyrene har fått tårene til å trille nedover kinnene mine, fordi de har gjort meg oppmerksom på noe ved meg selv. Selv om jeg har følt meg helt ok da jeg skulle utføre noe, har de fått meg til å innse at det har vært kaos inni meg. Kanskje over lengre tid. Ikke nødvendigvis noe som relaterte til dem i det hele tatt, men likevel har de sett tvers gjennom meg. Egne frykter, dårlig selvtillit…De er et speilbilde av ditt indre jeg. På godt og vondt.

De har fremmet mine beste styrker, men også gjort meg bevisst på egne svakheter. Jeg er takknemlig for begge deler, selv om det til tider har gjort vondt.
IMG_20140708_095518-001
Om man ikke er bevisst på indre kamper, trengsler og behov, ender man fort opp med å få et mentalt sammenbrudd. Så må man må børste grusen av knærne og stable seg på beina igjen. Ved å lære seg selv å kjenne, tror jeg vi kan unngå mange slike sammenbrudd.

Nå som jeg har lært meg å være tilfreds i mitt eget skinn og å like den personen jeg er, har jeg så mye mer å gi til de rundt meg.

Avslutningsvis vil jeg spørre deg: Hva er det som driver deg?

IMG_6332

Ønsker deg en fin lørdag ♥

Å føle seg utilstrekkelig.

I det siste har jeg hatt den utrivelige følelsen av å ikke strekke til. Jeg driver på for hardt og for raskt. De små tingene jeg er så opptatt av, blir usynlige under hastigheten. Jeg får tunnelsyn. Det er som at jo mer jeg gjør, dess mindre føler jeg at jeg får gjort.

Helt merkelig egentlig, men jeg tror jeg har nådd det punktet hvor effektivitet grenser til stress. Jeg holder stort sett på som en duracellkanin helt til jeg møter veggen, gang på gang. Jeg vet hvor det ender, likevel klarer jeg ikke å bremse. Heldigvis har jeg blitt litt mer bevisst på det. Det er så viktig å sette pris på de tingene man rekker å gjennomføre og å gi seg selv en klapp på skuldren for det, i stede for å klandre seg selv for alt det ugjorte.

11037152_10207965006352567_2615650886253943_n

Uansett, nå er det fredag. Det er helg og jeg skal forsøke å legge beina høyt og å senke pulsen, nyte selskapet til de rundt meg og gi meg selv et forbud mot sosiale medier. Iallefall for i kveld. Jeg har vært flink i det siste, jeg må bare få tilbake synet, så jeg ser ting som de er igjen.

Ny mappe (2)3

Fra det ene til det andre. Jeg laget meg en veldig god proteinshake etter trening i dag! Den bestod av vaniljeprotein, masse norske bringebær og spinat. Nam! Liker å gjøre litt mer ut av proteinshakene mine 🙂

IMG_7195

IMG_7202

Imens jeg prøver å senke pulsen, vil jeg anbefale denne skjønnheten av en sang. Om ikke stemmen til vakre Ellie Goulding kan roe meg ned, begynner det å bli problematisk 😉

Ønsker deg en deilig fredagskveld ♥

Skriblerier i fri form

Nå begynner det å bli litt for lenge siden jeg har travet over tastaturet her inne igjen. Det kostet meg mye å skrive de to forrige innleggene, derfor ble jeg litt fraværende etterpå. Men som vanlig kommer savnet etter å skrive, når jeg har vært borte fra det litt for lenge.

Det er noe eget med å krype inn i denne lille verdenen min av ord, tanker, drømmer og bilder. Når jeg skriver her inne, føles det som om jeg trykker på en pauseknapp for resten av verden. Det er tre ting i hverdagen som gjør dette for meg: Skriving, hest og trening. Jeg tror alle trenger en egen pauseknapp i livet. Det er viktig.

11427367_1461685997473940_527090263_n

Livet har vært som en berg-og-dalbane i det siste, med både gode og vonde dager fint flettet i hverandre. Men det er helt greit. Jeg vet at sola kommer etter regnet og at mørket er midlertidig. Jeg setter pris på de gode dagene og kommer meg gjennom de vonde.

Alle har gode og vonde dager, sånn er det bare. Kanskje er det en fin ting. Vi kjenner vel alle følelsen av å se at den mørkegrå himmelen sprekker opp til fordel for solens sterke stråler og en knall blå himmel. Hadde vi hatt solskinn hver dag, hadde vi aldri fått kjent på den følelsen. Følelsen av at alt ordner seg, at livet er godt og at vi har gode ting i vente. Det samme gjelder treningen. Denne uka har vært tung på treningsfronten, men kroppen er ingen maskin og jeg har hatt mange uker med kanonform og knallgode økter nå. Det er ikke alle dager man kan tre inn i rollen som beist. Men når det da plutselig løsner og du kan yte max igjen – åh, for en herlig følese!
10984632_10207785446223676_3347798862640797417_n
Tenk at det plutselig har blitt September. Dette ble sommeren som bare forsvant. Men jeg liker høsten og det vil komme en ny sommer. I mellomtiden får vi nyte alt det gode de forskjellige årstidene har å by på. Jeg synes vi er heldige som har fire vidt forskjellige årstider. Vi må bare lære oss å se etter det vakre i hver av dem.

Høst er koselig. Jeg liker å kose meg inne imens vinden uler ute, men jeg liker også å kjenne at været river i kinnene mine. Naturen har alltid appellert til meg. Jeg blir forelsket i den når den er harmonisk og strålende, men minst like forelsket når den er rasende og vill. Vi blir så små, når naturen viser krefter.

Dette ble et innlegg med masse babing og fritt for redigering, men jeg behøvde å bable litt.

Ser fram til en fin høst med masse skriblerier, treningsmotivasjon og alt livet har å by på. På godt og vond. Hver dag minner jeg meg selv på at dette er livet. Akkurat nå. Det må ikke ventes på, det må gripes!

Nå skal jeg hoppe i treningstøyet! Håper at alt står bra til med deg der ute ♥♣
Ny mappe (2)
(bilder fra weheartit.com)