Borghild Terese Jørgensen

Vær så snill

Nå kommer det et lite utbrudd. Dette er noe som har plaget meg lenge og jeg håper at jeg kan nå ut til noen av de menneskene som burde høre dette.

Selv har jeg har kommet meg over ei stor, tung kneik, som på det verste føltes helt håpløs. Jeg får ikke vondt inni meg når folk kommer med nedlatende kommentarer lenger. Jeg takler fint å jobbe og liker å være sosial – og jeg viser fingeren til de som prøver å tråkke på meg med sine polerte sko. MEN jeg føler et behov for å forsvare den usikre jenta jeg pleide å være – og alle som fortsatt får et dypt stikk i magen når andre må blande seg inn i saker de ikke har noenting med. Om du er 15 eller 60 år spiller ingen rolle – vondt gjør det uansett.

Jeg tror ikke at det er mange som virkelig vil gjøre andre vondt. Eller, jeg ønsker å ikke tro det. Derfor håper jeg at dette innlegget vil få noen til åpne øynene.

Spør du en sykelig overvektig person “Hvorfor løper du ikke helmaraton i morgen? Eller klatrer opp et av de høyeste fjellene i verden?”. Nei, det gjør du bare ikke – fordi det ville ha fått vedkommende til å føle seg helt ubrukelig og fordi at oppgaven ville ha føltes uoverkommelig. Men hvor ofte spør du mennesker som kanskje har det ubeskrivelig vondt bak masken om hva de skal med fremtiden sin, hva det skal bli av dem? Hvorfor de ikke gjør som alle andre oppegående mennesker med ambisjoner i livet? Selvfølgelig er det mange som spør bare for å ha noe å snakke om, få i gang en samtale. Det er til og med noen som spør fordi de bryr seg. Og det er hyggelig. Men dette innlegget er myntet på dere som har et behov for å finne noe å putte fingeren på ved andre. Noe som gjør deg litt bedre enn den andre. Deg som har et behov for å belære andre, fortelle andre hva de burde bruke livene sine til. Vel, faen ta deg. Vil jeg ha råd, oppsøker jeg en rådgiver. Jeg er ikke interessert i rådene dine. Vil ikke høre dine meninger om MITT liv og mine valg. For du vet ikke en dritt om hva jeg har vært gjennom, hvilke tanker jeg sliter med og at jeg er stolt over å i det heletatt være til stede. Det er faktisk veldig, veldig sårende å gang på gang få den belærende pekefingeren i trynet og å bli fortalt at man ikke er god nok, når man er stolt over å i det hele tatt ha kommet seg ut av senga og ut i det offentlige.

Se for deg at du står og prater med en person som står og vigler på en stol, med ei løkke rundt halsen. Ville du da ha bombardert vedkommende med utsagn om at hun/han burde se til å skaffe seg en utdannelse? Fått personen med løkka rundt halsen til å føle seg enda mer håpløs enn fra før? For det er nettopp sånne kommentarer som over tid kan få en person til å tråkke utfor stolen. Det er sånn det er å snakke med noen som er suicidal. Personen kan være velkledd, sminket og tilsynelatende glad. Men løkken er der. Strammer rundt halsen. Trigger. Du ser selvfølgelig ikke løkka, kniven som vrir seg i magen, klumpen i halsen… Men det er det som er poenget; du vet ikke hva mennesket foran deg sliter med, hvilke kamper det må kjempe hver eneste dag. Nettopp derfor bør du være litt forsiktig med hva du lirer av deg.

I en periode unngikk jeg å være sosial med andre enn de jeg kjente fra før. Fordi jeg ikke orket å få spørsmål om utdannelse, jobb og fremtidsplaner. Når man lever fra dag til dag og fremtiden virker fjern, skremmende og veldig diffus, vil man ikke snakke om disse tingene.

For du som er så mye bedre enn andre: Aner du hvor vondt det er å ikke komme seg ut døra, fordi alt føles håpløst? Når det føles som alle stirrer på deg, at du blir svimmel, kvalm og får en klaustrofobisk følelse hver gang noen snur seg i din retning? Eller fordi at du føler at ingenting betyr noe lenger. Skjønner du hvor vondt man må ha det inni seg, for å fysisk skade seg selv -for at det skal føles godt og beroligende å skade seg selv til blods?! At det føles fint når det utvendige, synlige såret gjør så vondt at det i noen minutter får deg til å glemme at du føler deg døende innvendig.

Skjønner du at mennesket du prater med ikke klarer å tenke på utdanning, når h*n måtte shotte flere glass med sterke dråper, for å i det heletatt forlate huset? Eller at den du snakker med har tatt fire smertestillende for mye, for å bedøve de tunge følelsene for en stund?

Jeg har hatt ordet suicidal på papirene mine. Det står der sikkert enda. Jeg orket ikke mer. Jeg hadde fått nok. Nok av alt. Jeg hadde planlagt alt til punkt og prikke. MEN jeg kom meg gjennom en helvetes vanskelig og tung tid, med god hjelp av venner, familie, lege, psykolog og medisiner. Hjelpen fra disse var helt avgjørende for meg og jeg får ikke sagt hvor takknemlig jeg er. Og jeg er stolt over å ha kommet meg ut av dypet og inn i et ganske så normalt liv. Det er fantastisk å være glad på ekte igjen. Det å kunne gråte igjen, le, føle. Jeg synes at det er kjekt å jobbe, selv om du mener at jobben min ikke er høyt nok på rangstigen. Jeg er stolt over å leve som et friskt menneske, selv om jeg fremdeles har det vanskelig innimellom. Jeg får til det meste jeg prøver på og får masse skryt på jobben. For jeg er ikke dum, bare fordi at jeg ikke har en lang, pen CV å vise til. Men livserfaring har jeg masse av. Dessuten har jeg blitt mer ydmyk, mer medfølende og kanskje snillere av den lange, vanskelige reisen.

Dette er en bønn om at vi må prøve å respektere medmenneskene våre, uansett hvilken skole de har gått – eller ikke gått. For vi ANER virkelig ikke hvordan menneskene vi møter har det eller hva de bærer med seg i bagasjen.

large (3)
Illustrasjonsfoto fra weheartit.com.

Ekte kjærlighet

Tenk at vi er på vårt 8’ende år sammen! Verdens beste ♥
11017461_10207331334071156_2439305922645048822_n-001
I går kveld red jeg en lang tur på Star. Temperaturen hadde endelig steget litt, så det var behagelig å ri med lette klær. Sommerkveld og hest…Jeg blir så lykkelig av det.
11018190_10207350155101670_7098170070603162352_n
Haha, ingen fotoseanser sammen med Star uten at han må dytte meg i trynet! 😛
11141168_10207350155181672_8332875522793976947_n
♥♥
11216711_10207350155141671_6104590992609885456_n
I dag våknet jeg av at solstrålene trengte seg inn forbi rullegardina. Jeg får så mye energi, når jeg våknet til sol! Så nå er frokosten inntatt og jeg skal snart hoppe i rideklærne, for å nyte denne søndagen sammen med Star og Fia!

Håper du får en deilig søndag 😀

I’m gonna be free and I’m gonna be fine

Tror ikke det er noe musikk som har truffet meg så godt som Florence + The Machine gjør. Og har gjort lenge. Den rødhårede dama har sunget meg gjennom både tårer og dans, smerte og glede. Tekstene hennes treffer meg så godt at det nesten er summelt. Samtidig som de virker beroligende og trøstende på et vis. Og jeg elsker det.

I dag har jeg vært veldig travel. 3 jobber på en dag + hestestell! Men når hestene har fått stellet og kosen sin, skal jeg legge beina høyt, spise med tallerkenen på magen og kose meg i godt selskap og rolig atmosfære. Det trenger jeg nå! 🙂

11017461_10207331334071156_2439305922645048822_nBildet er av søskenbarnet mitt og meg på sommerfest for ei uke siden. Søkenbarnflokken var samlet, god mat og drikke gikk ned og sola strålte. Fikk med oss både solnedgang og soloppgang den natta 🙂
11038922_10207331332311112_4986908461291437977_n Denne har også gått på repeat i det siste. Men når jeg først begynner å dele én sang, får jeg plutselig lyst til å dele 100 andre også. Så sjekk heller ut *2015*-lista mi på Spotify 😉

11707612_10207331332231110_7684454185277425822_n

Søskenbarnflokken ♥ ♥ ♥♥ 11707648_10207331332191109_6088558995335698178_n

Kvelden…11695334_10207331332271111_5003963523306569537_n

 

Oog dagen derpå – takk og lov for solbriller. Under så jeg ut som en sliten pandabjørn.11168578_10207331333951153_7749302228083753919_n-003

Håper dere får en herlig fredagskveld!

En mental oppvask

Jeg har så mye på hjertet. Hver natt ligger jeg i sengen og prøver å vri meg unna mine egne tanker. Jeg har flyktet så lenge fra min egen tankegang og ignorert mine egne følelser så lenge at jeg nesten har glemt hva det er jeg løper fra. (Etterhvert som jeg skrev dette innlegget, fant jeg svar på mye. Kraften i å skrive, altså!)

Jeg er jo ikke syk lenger. Men med tiden har jeg begynt å lure på: Er det slik at noen mennesker bare er født mer melankolsk enn andre? At hjertene våre absorberer mer enn de er skapt til å tåle? Jo, jeg er friskmeldt og jeg har stort sett fine dager, masse engergi og jeg kan av og til boble over av livsglede. Men selv om jeg liker å uttrykke mer styrke enn hva som kanskje er bra for meg, føler jeg meg alltid så skjør. Mentalt.

Når jeg gjør noe som betyr noe for meg eller blir glad i noen, legger jeg hele hjertet mitt i det, uansett hvor mye jeg forsøker å stritte imot. Det er bare slik jeg er sammenskrudd. Jeg trekker inn alt for mange inntrykk på en gang, føler for dypt og gir for mye. Hele livet har jeg forsøkt å bygge en mur rundt meg, for å forhindre andre i å komme nært nok til å såre meg. Så ender det gang på gang med at det er jeg selv som klatrer over denne muren, for å gi av hele meg.

Jeg har løftet vekter imens tårene har sildret nedover kinnene mine. Jeg har løpt imens klumpen i halsen har tatt kvelertak på meg og jeg har ridd selv om tårene i øynene mine har blendet meg. Men dersom jeg skal være i dette livet som meg, som jeg jo har innsett at jeg vil, må jeg bare godta at jeg har en litt skjør innside. At jeg føler med hele kroppen og at jeg omfavner andre mennesker før jeg vet om de har gode intensjoner.

Dette ble et innlegg til alle dere der ute som har fått utdelt en litt for filosofisk tankegang og litt for åpne armer. La oss leve og la leve, danse på roser, stikke oss på tornene, falle og reise oss.

large

Vårsol og glade hester

God fredag ♥ Definitivt min favorittdag. Har du hatt ei fin uke?

Snapshot_20150324_9

Denne uken har jeg blant annet fått nyte mange fine timer på hesteryggen. Deilig vårsol og glade hester…Bedre blir det ikke!

Superdeilig å trene hest, nå som det endelig er litt mildere vær ute! Godt å slippe å ri med termodress 😉 Liker at våren er i anmarsj 😀

Her er Star og jeg ute på tur ♥ I dag fikk han bygge muskler på klatretur!
13076_10206530437409240_1806818816082149983_n

Lille, fine Fia klar for kjøretur! ♥  I dag klatret hun opp en lang, svært bratt og kronglete skogsvei, med meg i vogna, TO ganger! Da vi kom ned igjen etter runde nr. 2, var hun gjennomsvett og rimelig sliten, men meget fornøyd med seg selv 🙂 Hun blir så stolt når hun klarer utfordringer ♥ Jeg blir også stolt av henne, hun er kjempeflink og veldig sterk!

11052506_10206530437489242_2283891573893205923_n

Ariel var et par minutter alene på badet… Haha! Hun er så snål 😀 Dere skulle ha hørt henne da hun var hos veterinæren for å fjerne stingene sine på tirsdag! Hun brølte som ei løve, bare fordi hun ble holdt litt bakover. Å fjerne stingene skulle visstnok ikke være vondt i det hele tatt, så hun var rett og slett bare veldig misfornøyd med situasjonen, noe hun ikke prøvde å legge skjul på 😉 Mamma, som satt på venterommet, hørte brølene hennes godt gjennom veggene! Veterinæren lo av henne og fastslo at vi hadde og gjøre med en ordentlig diva. Noe jeg kunne bekrefte, haha. Er det noe hun er misfornøyd med kommer hun løpende etter meg og biter meg i leggen! Ler så jeg griner av henne, hun gjør SÅ mye rart! Hun er søt da ♥

17204_10206530437449241_4566571822148186700_n

Her ligger en liten video fra en ridetur gjennom skogen 🙂

http://websta.me/p/948476798689253400_51791189

 

Ønsker deg en fin fredagskveld!

Bakedag – Sukkerfritt påskegodt

God kveld!

Her har hele kvelden blitt tilbragt på kjøkkenet! Prøvde og feilet litt, men resultatet ble bra til slutt og nå gjenstår det bare å lage sukkerfrie yoghurtnøtter, så kan påskeegget fylles og påska komme! 🙂

IMG_5587

Sukkerfri Freia Påskeegg/kindermaxi! Denne oppskriften fant jeg på bloggen til flinke Linda Stuhaug for en stund siden. Har tenkt på å lage de lenge, men alltid glemt å kjøpe hvit sjokolade på helsekosten. Så da jeg skulle planlegge hvilket påskegodt jeg skulle lage, måtte disse bli med! Sjokolade med melkekremfyll…NAM! Oppskrift HER. 🙂

IMG_5588

Lavkarbobiscotti med blant annet revet sitronskall og mørkt sjokoladetrekk. Disse var gode! Oppskriften fant jeg i kokeboken Fotballfrues dagbok, men du kan også finne den på bloggen hennes HER. 🙂

IMG_5594
Påskeskum med honning. Disse laget jeg ut ifra eget hode, så jeg har ikke oppskrift på de. Men de ble faktisk gode og smaker ganske likt det skumgodtet man får kjøpt på butikken. Ble kanskje litt i overkant søte, men det kan jeg endre på neste gang jeg skal prøve å lage de. De inneholder blant annet sukrin, stevia vaniljedråper, eggehvite, gelatinpulver og en god dæsj akasie-honning 🙂
IMG_5600
Spicey påskemandler…Disse bør du prøve! Jeg var i utgangspunktet litt skeptisk, da jeg ikke er særlig glad i sterk mat. Og disse skulle jo blant annet krydres med cayennepepper! Men det var akkurat som om det sterke forsvant litt under stekingen og de ble helt nydelige! Disse kommer jeg garantert til å lage mer av 🙂 Denne fant jeg også i Fotballfrues dagbok, men den ligger også på bloggen hennes, HER 🙂
IMG_5608

Hurra til alle dere som eksperimenterer på kjøkkenet og lager deilige alternativer for oss som helst unngår sukker og hvitt mel, men som likevel vil unne oss noe godt 🙂

Siden biscottien hadde så lang steketid, rakk jeg å legge inn ei treningsøkt også. Fornøyd med dagens innsats 😉
IMG_5335

Nå blir det litt slumring foran tv’n, før jeg kryper til sengs.

God natt ♥

EN FIN RIDETUR I SKOGEN

Å være til stede i nuet er noe jeg sliter veldig med. Men når jeg er sammen med hestene, er det som om jeg skifter tidssone og forsvinner inn i en annen verden. Da er det ingen andre steder jeg heller vil være, ingen andre ting jeg heller vil gjøre. Duften av hester, følelsen av myk pels, varm pust, lydene, tryggheten og spenningen…Alt dette får meg til å leve i nuet.
IMG_5463
Står og skuer utover mot dalen vi skal ri inn i…
IMG_5470
Hestene slipper ikke unna å bli med på selfies de heller! Haha 🙂
IMG_5490y
Verdens beste gutt ♥ Star Dream ♥
IMG_5497y

IMG_5510y

IMG_5516y

IMG_5558
Fine hesten min, er så uendelig glad i han ♥
IMG_5559

IMG_5563

Joda, så fikk vi noen koselige bilder fra dagens tur likevel. Jeg hadde nemlig veldig dårlig tro på at jeg fikk noen brukbare bilder i det hele tatt! Kan vel si at det var under halvparten så mange fine bilder, som slike bilder:
rideturstar

Haha, sånn kan det gå! Matmor er kort i armene og Star vil mye heller trene 😉

Da Star og Fia hadde fått stellet sitt, dro jeg videre til Stall Nergarden for å gjøre jobben min der. Hele flokken hadde samlet seg på plassen bak stallen, mørket hadde begynt å sige på og stemningen var rolig og varm. Dere blir sikkert lei av at jeg skryter så mye om hester, men de er så varme og gode vesener. Engler på jord ♥

Hestelykke

Plutselig torsdag igjen! Hvor har denne uka blitt av? Noen timer ble iallefall vel brukt til styrketrening på beina, kjenner jeg. Stølheten begynte for alvor å melde seg i går kveld, og i dag måtte jeg nærmest velte meg ut av senga, haha. Man finner mange rare måter å reise seg opp, sette seg ned og å gå i trapper på, når musklene er ømme! 😛
1610896_10206461459004823_4142858215473368568_n
I går ble hestene skodd, noe som gjør meg like glad hver gang. Det er noe med lyden av nyskodde hester som klamprer avgårde! Og følelsen av å vite at bebisene mine har det bra 🙂 Star og jeg rakk heldigvis å posere litt, før hovslageren kom. Tror hestene mine er møkk lei av å bli tatt bilder av.
10374989_10206461458964822_6477238231495379614_n-001
I dag og frem til søndag, skal jeg passe en flokk med fine islandshester. Blir alltid glad når jeg blir spurt om å passe hester, for det er jo så midt i blinken som det kan bli for meg! 🙂 Får ikke nok av de fine dyrene♥

IMG_5445Viktig med en sunn og næringsrik frokost, så man får energi til å gjøre det man vil 🙂
IMG_5360

Håper du får en super dag

“Styrkens svakhet er at den bare tror på styrken.” -Paul Valéry

10598770_754691271236361_2137251559_n

Jeg hater å innrømme det, men jeg takler motgang veldig mye dårligere enn det jeg gir uttrykk for. Det er lettere å gå inn i en modus hvor jeg overbeviser meg selv om at jeg ikke har følelser og at ingenting er viktig, enn å kjempe seg gjennom det vanskelige. De eneste gangene jeg spretter rett opp, full av viljestyrke og optimisme etter en smell, er når jeg har blitt kastet av en hest. Da reiser jeg meg opp, koster grus ut av sårene og stiger opp i salen igjen, uansett hvor vondt det gjorde i kroppen og stoltheten. Ellers i livet, har jeg det med å bli liggende nede, før jeg sakte reiser meg og halter avgårde.

IMG_5288

I fjor på denne tiden hadde jeg det ganske fint. Men så begynte ting å falle fra hverandre, først litt etter litt, men så brast det meste. Jeg følte at alt rundt meg bare falt sammen foran øynene mine, inkludert meg selv. Midt oppi alt det vonde som skjedde, begynte jeg å stenge ut følelsene mine. Overbeviste meg selv og de rundt meg om at jeg hadde det greit. Det var liksom enklere, enn å jobbe seg gjennom et hav av følelser og inntrykk. Etterhvert mistet jeg meg selv. Jeg ble til en person jeg overhode ikke er. Jeg gikk fra å være et varmt menneske med sunn fornuft, masse følelser og godt humør, til å bli en kald partyjente som ikke tillot seg å føle noe. For å gjøre det enklere å stenge ut følelsene mine, tydde jeg alt for ofte til alkohol, selv om jeg visste at det var dumt. Og med høy promille og lav selvfølelse, gjorde jeg mye dumt, som jeg i dag gjerne skulle ha hatt ugjort. Dumme ting som ble gjennomført fordi jeg egentlig bare var trist og redd. Hvorfor kunne jeg ikke bare ha pratet om det vanskelige? Tro meg, det fungerer ikke å drikke vekk problemene sine. Problemene er der fortsatt, men du er bare fyllesyk og full av skam og nerver i tillegg. Det blir nesten som å sage av seg beinet, fordi du har brekt ei tå.

BLOGG2015

For ordens skyld; 2014 var ikke bare vondt. Det skjedde mange fine ting i løpet av året som gikk også, blant annet ble jeg tante til verdens nydeligste lille jente (noe jeg har ventet veeldig lenge på, og ble IKKE skuffet) og jeg hadde mange fine stunder sammen med vennene og søstrene mine. Men hele tiden hang det en mørk sky over meg. Alt jeg gjorde var halvhjertet, og jeg lever vanligvis etter “all in or nothing”. Jeg holdt på så mye trist inni meg, at jeg ikke klarte å nyte hverken nydelig vær eller godt selskap. Jeg følte meg rett og slett ensom, uansett hvor mange jeg var sammen med. Når de fleste sakker om sommeren 2014, prater de helst om hvor fantastisk den var. For min del var det en sommer jeg helst vil glemme. Noen vet mye av det som skjedde, men ingen vet alt. Det er nesten tragikomisk at så mye kan skje på én sommer. Av og til smiler ikke livet tilbake, selv om man smiler så bredt man kan ( MEN jeg tror stort sett på at livet smiler tilbake, om du smiler til det). Min store oppfordring til dere (og meg selv) er: Har du noe på hjertet -SNAKK OM DET! Det er faktisk ikke overvurdert å få sette ord på det som er vanskelig. Det verste man kan gjøre er iallefall å ignorere sine egne følelser og å holde alt inni seg, til hodet nærmest eksploderer.

large (6)

Heldigvis har det nye året startet fint. Bestemte meg på forhånd for å sørge for å gjøre mitt beste for at dette skal bli et godt år. En opptur og en frisk start, med blanke ark og øyne som ser etter det positive. Og ja, 2015 har vært nydelig så langt. Lasset jeg bar med meg, har jeg kvittet meg med, jeg har virkelig funnet tilbake til mitt ekte jeg og ser fram til å få oppleve en ny vår og sommer. Dessuten har jeg ved flere anledninger satt ord på følelsene mine, selv om jeg har syntes at det har vært vanskelig. DET er stort for meg!

Skal ikke påstå at jeg ikke er engstelig for at det på nytt skal skje noe vondt, men man kan ikke leve livet sitt i frykt for at noe fælt skal skje. Det er bare dumt. Jeg har forresten hørt veldig mye på nydelige “Elastic Heart” med Sia i det siste. Dere må bare få med dere teksten. Jeg tror vi alle er utstyrt med et elastisk hjerte. Ellers hadde vi ikke kommet oss gjennom alt livet har å by på. 🙂

Nå er det på tide å stige opp på hesten igjen, med hevet hode, stolthet og blikket rettet fremover.

IMG_2419

Håper du har det fint!

SUNNE SJOKOLADEMUFFINS

“There is nothing better than a friend, unless it is a friend with chocolate.”
― Linda Grayson

IMG_4415

God fredag ♥

I dag har jeg laget sjokolademuffins. Disse muffinsene er såpass sunne, at de også passer godt som en liten godbit midt i uka!

Det eneste du trenger er:

Bakemiks for sunn sjokoladekake ♥ 3 dl vann ♥ 3 egg ♥ 1 dl nøytral olje.

I forhold til andre kakemikser på markedet, inneholder den hele 40% mindre kalorier, 75% mindre karbohydrater, 10% kostfiber (mer enn i ekstra grovt brød!), dobbelt så mye protein og er helt uten sukker! Whats not to love? Jeg vil tro at den smaker ekstra godt med litt kakao og steviadråper/annen søtning i 🙂 Det skal jeg iallefall prøve neste gang!

IMG_4420

Det er fredagslunsjen sin det… 😉 Men nå har sola kommet ordentlig fram, så jeg har tusen lopper i blodet. MÅ ut! 😀

10534708_10204848932172660_9179603539450180068_n

God helg!