Borghild Terese Jørgensen

DET ER LOV TIL Å DRØMME SEG BORT

Lysten etter å reise bort forsvant litt da det varme, fine været kom. Så returnerte reiselysten sammen med gråværet igjen. Føler meg full av inspirasjon og lyst til å dele for tiden, men det grå været ute spolerer alt av bilder. Selv den friskeste sommerkjole ser trist ut i dette været.

Imens jeg venter på skyfri himmel (eller en mulighet til å hoppe på et fly), drømmer jeg meg litt bort i bilder fra da vi var i New York i fjor. Gleder meg til neste reise, hvor enn det blir. Det gjør så godt for hodet å komme seg bort, ta inn nye impulser og bare være, selv om alt står bra til hjemme. Dessuten er jeg på en mye bedre plass i livet og meg selv nå, enn jeg var for et år siden. Så neste reise blir nok enda bedre.

Heldigvis skjer det mye spennende for tiden og jeg gleder meg til å fortelle om det veldig snart.

SØSTRE I HJERTET

Som lillesøster og storesøster gjennom mange år.
Du skulle bare ha visst hvor stolt jeg er av deg.
De andre skulle bare ha visst hvor sterke vi to er når vi går skulder mot skulder.

Trygghet og styrke, de fineste gavene man kan gi og få i et vennskap.

Friske Nordvestlandet.

Noen har hengt opp en kjærlighetslås på svevestien ved Atlanterhavsveien. Kanskje kommer det flere etterhvert?

FORLOKKENDE

Vakkert er det over alt, når himmelen er ren og blå. Skogen og fjellene inviterer til lange turer. Solveggen lover en dag så varm, at du må ta pauser fra den. Likevel trekkes jeg sterkest mot havet. Havet lokker med glitter og stas. Solen skal skinne dobbelt her ute. Havet skal reflektere både den knall blå himmelen og den intense solen. Male et vakkert maleri. Enhver solstråle som når helt fram, skal spres som glitter over vannets bevegelser. Havets beroligende låt som treffer helt inn i sjelen, kombinert med duften som tar meg rett tilbake til glade dager av barndommen, fortryller meg. Havet, så forlokkende.

Kjolen jeg har på meg finner du HER (annonselenke).

SETT FRA SIDELINJEN

Ser at verden går videre. Alt er ved det vanlige. Likevel ser jeg alt med nye øyne. En ny dag er ikke lenger en selvfølge.

Mørke tanker stjeler fremdeles mye plass og energi. Men jeg ser sola. Jeg hører fuglene kvitre. Noen små øyeblikk hver dag, streifer det gode følelser av glede, forventning og takknemlighet gjennom sinnet mitt. Disse øyeblikkene er verd mer enn gull og edelstener.

Jeg håper dere ikke tar det forgitt å føle glede. Å føle noe.

Jeg står for tiden på sidelinjen og ser verden rase forbi. Selv om man føler seg mer hjelpeløs fra sidelinjen, skaffer man seg lettere overblikk herfra. Håper jeg kan ta med meg det jeg lærer av å stå på utsiden, til jeg plutselig befinner meg midt i strømmen igjen.

Vi henger alle i en tynn tråd. Noe de fleste av oss ikke er flinke til å ofre noen tanker, når hverdagen er bra og livet lett. Plutselig kan alt snu. Mener ikke at vi skal gå rundt og tenke på alt som kan gå galt. Mener at vi må verdsette det vi har, når vi har det. Det er ikke uten grunn at det ofte sies at vi ikke vet hva vi har, før vi mister det.

Tror det er viktig å sette pris på de små tingene, samme hvor klisjé det høres ut. Jeg mener; En lett bris over kinnet, bølgeskvulp, solgløtt, frisk luft, et smil fra noen du er glad i…Disse tingene som føles små, når planene er store og bakkekontakten liten. Om alt rundt deg kollapser, er det disse tingene som blir viktigst. Det er de små tingene som viser seg å være steinene det er trygt å gripe fatt i, når du skal klatre opp tilbake til livet.

Ah, I’d love to wear a rainbow every day,
And tell the world that everything’s OK,
But I’ll try to carry off a little darkness on my back,
‘Till things are brighter, I’m the Man In Black

~ Johnny Cash – Man In Black