Borghild Terese Jørgensen

FERIEUKE I BERGEN OG SMERTEFULLE FLYTURER

Nå begynner det å bli lenge siden sist jeg var innom her. På tirsdag reiste vi til Bergen og var der til i går. Tradisjon tro ble jeg syk kvelden før vi skulle reise, så jeg satte meg på flyet med tette bihuler, feber og synkende form. Minn meg på at jeg aldri mer skal fly når jeg har gryende bihulebetennelse. I løpet av nedstigningene føltes det som at hodet skulle implodere og hadde det vart i noen sekunder til, hadde jeg begynt å gråte. Jeg var ikke forberedt på at det skulle være vondt.

Til tross for min dårlige form, fikk vi likevel noen fine dager i Bergen. Vi var der hovedsaklig for å se Nick Cave på scenen under Bergenfest. Alle tre (inkludert lille i magen), syntes konserten var skikkelig bra. Ellers gikk vi litt rundt i byen, spiste, koste oss og feiret litt bursdag.

Jeg tok dessverre ikke et eneste bilde i løpet av turen. Var mest opptatt med å ta meg sammen og late som om formen var ganske mye bedre enn den egentlig var. Bare dagslyset i seg selv, var nok til at tårene trillet, så det å ta bilder lå et stykke ned på prioriteringslisten. Satser på å være i bedre form ved neste ferietur!

DET ER GREIT Å IKKE HA DET GREIT

Uten forvarsel skyller den over meg. Den kjølige bølgen av undergravde følelser. Fortrengte minner. Følelsen av å være utilstrekkelig. En som aldri får det helt til. En mørk, ubønnhørlig bølge som brer seg over meg og trykker meg ned. Livet er mange hundre ganger bedre enn jeg noen gang kunne ha forventet nå. Men det er perfekt på min måte. Jeg har det bra på min måte. Av og til har jeg det ikke så bra, men det er en del av livet mitt. Jeg vet at jeg får puste igjen når jeg får svømt til overflaten. Men jeg vet også at det alltid vil komme nye bølger og at noen vil være kraftigere enn andre.

Jeg har det med å legge press på meg selv på alle områder det er mulig å legge press på seg selv. Også når det gjelder å ha det bra. Dermed blir jeg skuffet når det ikke går. Så blir det enda tyngre med skuffelsen på toppen av tankene som er vonde nok fra før.

En velsignelse jeg har fått, er verdens vakreste bukett av mennesker i livet mitt. Jeg vet jeg sier det ofte, men jeg kan ikke få sagt det nok. Når en melding som dette dukker opp i innboksen, uten at jeg selv har tatt kontakt først, vet jeg at jeg har noen som fortjener plassen sin i hjertet mitt. Jeg må bare dele denne. Jeg fant trygghet i den da jeg fikk den og jeg finner trygghet i den hver gang jeg tenker på den. Kanskje er det noen der ute som ikke er like heldig med vennekretsen sin som jeg er og som kan ha godt av at jeg deler denne meldingen. I så fall, les den og ta den til deg som om den var sendt til deg, for jeg sender den til deg nå. Det finnes så mye styrke og trygghet i aksept. Når man ikke alltid klarer å akseptere seg selv, er det uvurderlig med venner som viser at de aksepterer deg som du er.

“Du foressten. Jeg har tenkt på å sende deg melding tidligere.
Men jeg vil bare si at jeg vet du føler en del forventninger nå som du er gravid og skal ha baby. Og kanskje er du redd for at du skal bli dårlig noen ganger. Kanskje du ikke er redd for det. Jeg vet ikke. Men likevel så vil jeg bare si at det er greit vet du. Du har vært gjennom mye, og det forsvinner ikke på et blunk (sannsynligvis aldri som du sier selv). Selv om hverdagen nå ikke kan sammenlignes med for et år siden. Så det er lov. Det er lov å ha noen skikkelige nedturer. Og det er lov å ringe meg hvis det kommer til det at du trenger selskap hjemme. (Det er vel en fordel om jeg er hjemme samtidig da hehe). Men du skjønner. Jeg passer på dere. Alltid ❤ Og dårlige dager kommer, men gode dager kommer også. Og jeg er der på alle de dagene.”

Altså…Jeg blir tom for ord og full av varme.

Jeg må lære meg at det er greit å ikke alltid ha det greit.

Å VELGE KJOLE SOM BRYLLUPSGJEST

For en jakt det er, å skulle finne kjole som bryllupsgjest. Enda mer avansert blir jakten, når du i tillegg har en stor mage å tenke på. Jeg endte opp med en burgunderfarget maxikjole i en størrelse større enn vanlig. Når det gjelder alle reglene man bør følge for hvordan man bør – og ikke bør kle seg i et bryllup, tenker jeg først og fremst på å pynte meg nok, unngå et helt hvitt antrekk (med mindre det er kleskoden) og å være tekkelig. Punktet som sier at man ikke skal overgå bruden, har jeg enda ikke sett på som noe problem. Hun er vakrest, uansett.

I går var vi gjester i bryllupet til søskenbarnet mitt. Et fint bryllup fra start til slutt. Heia kjærligheten!

Jeg hadde nok gått for et par høyhælte sko til vanlig. Men nå som jeg bærer tyngre enn vanlig og fort kan få hovne ankler og litt vond rygg, går helse og komfort fremfor alt. Kjolen jeg hadde på meg finner du HER. (annonselenke)

Vi var også på en bryllupsfest for bare noen uker siden. Da gikk jeg for en grønn kjole. Den er dessverre utsolgt nå, men du kan finne mange lignende HER. (annonselenke)

VINDEN

Innlegget inneholder annonselenker.

Vinden

Det finnes store skoger, ennå.
Og mjukt gras.
Og vind i verden.

Men prøv aldri å tyde
vindens språk;
da besmitter du den bare med deg selv.
Menneskenes sannheter er flettet av løgn,
legg dem ikke i vindens munn.

Hans Børli

Blusen finner du HER, nå nedsatt med 60%. (annonselenke)

MINE HUDPLEIEFAVORITTER (Naturlig skjønnhet)

Innlegget inneholder annonselenker.

For meg handler sunnhet like mye om hva jeg smører på huden, som hva jeg spiser. Helhet er nøkkelordet. Jeg har kjøpt og betalt disse produktene selv, men vil gjerne tipse dere om dem. Jeg har allerede omvendt et par av mine nærmeste til å gå over til naturlige og rene skjønnhetsprodukter. Jeg vil jo ikke at de jeg er glad i skal smøre seg med skadelige stoffer. Det er visstnok ikke uvanlig at en kvinne smører seg med flere hundre kjemikalier hver eneste morgen. Av det vi smører på oss, blir ca 60% absorbert av huden. Vi mater rett og slett huden vår med det vi smører den med. Verd å bry seg om, synes jeg. Dessuten finnes det så mye bra grønn hudpleie på markedet nå, at det bare er en fryd.

ISUN har blitt en soleklar favoritt hos meg. Etter at jeg kjøpte min første olje derfra i fjor sommer, har ingenting kunnet måle seg. Produktene gir huden min en varmende følelse når jeg smører dem på. De gir mye fuktighet og jeg føler at jeg gløder hele dagen. Favorittene mine nå for tiden er Advanced Balm og Ruby Oil. (annonselenker)


Deodoranter kan være verstinger når det gjelder å inneholde skadelige stoffer. Jeg begynte å tenke mye på deodorantbruken min da det kom fram i media at de kunne gi brystkreft. Hver gang jeg stod med en tom roll-on i hånden, tenkte jeg på hvor innholdet hadde havnet.

Å finne en naturlig deodorant, fri for alt jeg ønsker at den skal være fri for, som samtidig gir effektene jeg forventer, har vært litt som å lete etter den perfekte mascaraen. En tidkrevende, langvarig og kostbar prosess. Nå har jeg endelig funnet den og deodoranten min er faktisk en av de produktene jeg har i badehyllen som jeg verdsetter mest. Jeg bruker sjelden produkter som inneholder parfyme, da jeg synes det er bedre å lukte naturlig friskt og godt. Du finner denne deodoranten HER. (annonselenke)

Cocosa. Dette er min allround-favoritt. Jeg har én krukke på kjøkkenet og én på badet. På kjøkkenet smører jeg brødskiven min med den, har den i smoothies, energibarer og sjokolade, steker med den og tilsetter den der det passer med kokossmak. På badet er den min favoritt til å fjerne sminke. Jeg har litt olje på en bomullspad og stryker sminken vekk lett som bare det. Den er fin som massasjeolje, barberingskrem og hårpleie. Men mitt aller beste tips kommer her: Etter hver dusj smører jeg inn hele kroppen med oljen før jeg går ut av dusjen. Huden blir fantastisk myk og herlig. Helt uten å bekymre seg for skadelig innhold. Du kan kjøpe Cocosa HER. (annonselenke)

Når huden min får god pleie, er det null stress å gå rundt uten sminke. Ofte føler jeg meg faktisk finere, når jeg har fjernet sminken og smurt inn ren hud med god næring. Spesielt nå om sommeren, er det ekstra deilig å føle seg glødende selv med naken hud. Og selvfølgelig føles det viktigere enn noen sinne å leve så naturlig sunt som mulig, siden jeg ikke er alene i kroppen min lenger.

EN FØLELSESLADET FOTOSHOOT

Sminkekosten strøk lett over øyelokkene mine. Makeupartisten hadde myke hender og myk stemme. Alt føltes behagelig. Snakk om at livet kan være kontrastfylt. For bare et par dager siden hadde jeg blitt utskrevet fra sykehuset. Der hadde jeg ligget koblet til 8-10 forskjellige ledninger. Jeg kunne ikke bevege meg mer enn en meter utenfor senga, for å tisse på en dostol ved behov. Timene hadde sneglet seg avgårde, tankene hadde både stått stille og rast rundt på samme tid. Ventetid får en helt annen betydning når den går ut på å vente på å komme over den trygge grensen av faren for leversvikt. Jeg trodde jeg hadde mistet alt og alle. Jeg trodde livet som jeg kjente det kom til å være over for godt. Det kunne ikke være en vei tilbake fra dette…

Jeg møtte opp på tom mage. Bodde på Scandic Nidelven, med sin godt beryktede frokost. Men jeg klarte ikke å gå ned til spisesalen. Ikke forstyrr-lappen fikk henge på døra. Angsten holdt meg inne på rommet helt til taxien stod klar rett utenfor hotellinngangen. Alt fokus var rettet mot det jeg skulle gjøre og disse skylappene var nok helt avgjørende for at jeg skulle klare å gjennomføre. Det var lenge siden jeg hadde fått spørsmålet om å stille som modell og seansen hadde vært planlagt i flere måneder. Livet hadde fått tid til å brekke meg i mellomtiden. Jeg hadde ikke hatt noen god oppladning før jeg skulle stå fremfor kameraet. Men kanskje ble bildene mer uttrykksfulle slik. Blåmerker, bandasjer og uttrykk…Alt var ekte. Ekte og sårt innenfra og ut.

Timene raste avgårde. Jeg glemte den tomme magen. Glemte tid og sted. Følelsene mine, som hadde ligget innesperret alt for lenge, fikk sive ut gjennom fremtoning og blikk. Jeg følte at jeg fikk fram det jeg følte. Og jeg følte mye.

Det er med blandede følelser at jeg ser på – og deler disse bildene. For det første er de fra en tid jeg aller helst vil glemme. Et kapittel jeg har lyst til å røske ut fra boken min. Samtidig er det et kapittel med stor betydning. Et brutalt vendepunkt. Det andre som gjør det vemodig å se på bilene, er at jeg nesten ikke kan kjenne meg igjen. Blikket, den manglende gløden…alt. Det er ikke meg lengre. Men det var meg. Det kommer jeg ikke fra. Når alt dette er sagt, må jeg si at jeg er stolt over disse bildene. Jeg er stolt over at jeg kom meg dit. Stolt over at jeg klarte å gjennomføre, tross alt. Jeg synes bildene ble uttrykksfulle og fine. Jeg vil takke både makeupartisten og fotografen for en fantastisk fin dag og et resultat jeg er fornøyd med. Dere fikk meg til å føle meg komfortabel og verdifull.
Og Kamilla, takk for at du trodde på meg.

Foto: Kamilla Waagen

SOLKYSS MED SALT SMAK

Innlegget inneholder annonselenker.

Åh, disse dagene. Solvarme kinn. Salt i håret. Små sandkorn på leppene. Gleden over å løpe rundt i et lett plagg på kroppen. Et like stykke stoff, som det eneste som ligger mellom huden og den friske sommerluften. Slike dager kunne ha vart for evig.

Kjolen jeg har på meg på disse bildene finner du HER (annonselenke).

Det er noe med kombinasjonen av sand, sjø og sol som gjør så innmari godt for det indre.

Synes denne kjolen er så fin. Men den passer nok bedre for de som ikke er gravide, hehe. Jeg jukser mye med tape, sikkerhetsnåler og saks for å få klærne til å sitte riktig for tiden. Nekter jo å gå over til klær som er beregnet på rugemaskiner som meg. Da blir det et par knapper som sprettes og sømmer som gir etter. Men jeg gir ikke etter.

Blir påminnet om hvor heldige vi er som bor her, når kveldssola leker med omgivelsene.

Håper dere nyter dagene.

HJEMMELAGET RABARBRASYLTETØY

Follow my blog with Bloglovin

Vil påstå at vi bor på et fantastisk deilig sted nå som det er sommer. Jeg koser meg her, rett og slett. Våre nærmeste naboer er en liten flokk kyr, vi har god plass utenfor på alle sider av huset og bor bare en fin liten rusletur unna ei romslig sandstrand. Går barbeint hele dagen og føler egentlig at jeg er på et feriested. Det er deilig å føle seg tilfreds med hjemmet sitt. I tillegg til alt, vokser det flere spiselige vekster utenfor og for noen dager siden fikk vi forsyne oss av rabarbraen i hagen.

Katten vår, Alma, surrer alltid rundt oss når vi holder på med noe utendørs.

Usikker på antall kilo rabarbra vi endte opp med, men det var ikke få. Vi frøs ned halvparten og lagde syltetøy av resten. En koselig aktivitet som vil gi glede lenge fremover. Tenk å kunne ta opp hjemmelaget, syrlig rabarbrasyltetøy når vinteren ligger kald over oss. Kortreist og økologisk!

Oppskrift og fremgangsmåte:

* 1 kg rabarbra
* 500 g sukker
* 2 kanelstenger
* Evt litt chiafrø

1. Skyll rabarbraen, skjær av de tørre tuppene og skrell av skallet.
2. Skjær opp rabarbraen i biter på ca 2 cm.
3. Legg bitene i en bolle og strø over sukker. La dette stå natten over, da vil du se at sukkeret har blitt til væske. (En annen metode er å tilsette 1 dl vann og koke opp med en gang, men jeg foretrekker denne måten).
4. Tøm alt over i en stor kjele og tilsett 2 kanelstenger. Kok opp og la det koke i en times tid med omrøring av og til. Følg med til du får den fargen og konsistensen du selv ønsker.
5. Avkjøl og hell over på glass. Kan også fryses, pass bare på så glassene ikke er for fulle.

Tips: Dersom du synes at syltetøyet er for rennende etter avkjøling, kan du tilsette litt chiafrø. Det sveller ut og binder syltetøyet, uten at det påvirker smaken.

NYINNKJØPTE BABYKLÆR

Å handle klær er (dessverre) noe jeg finner både underholdende, spennende og tilfredsstillende. I fjor hadde jeg nesten full handlestans i nesten et halvt år, før jeg sprakk igjen. Samvittigheten min føltes ren, men gleden av å henge nye godsaker i klesskapet tok nok en gang overhånd. Jeg vil jo så gjerne være miljøbevisst, flink til å spare på ressursene, snill mot andre mennesker og flink til å spare penger. Og da er det jo ikke bra å kjøpe mer klær enn man strengt talt har behov for. Men jeg liker å tro at jeg gjennomfører disse punktene på mange andre måter og velger derfor å innse og godta at klær er min last.

Nå har jeg jo snart enda en jeg kan pynte opp og om jeg skal være ærlig er det enda kjekkere å handle klær til han! Jeg har så smått begynt å kjøpe inn noen plagg allerede, mest fordi jeg synes det er stas. De store, viktige tingene blir prioritert først – med litt babyklær innimellom.

Det viktigste for meg når jeg kjøper klær til den lille, er at plaggene er myke og behagelige, at de ikke inneholder farlige stoffer, at de er praktiske og at de som har laget plaggene har blitt rettferdig behandlet. Når det gjelder utseendet liker jeg godt naturfarger og helt enkle mønstre. Etter å ha surfet rundt på nettet, ramlet jeg over to merker jeg falt helt for. Mole og MeMini er begge norskdesignede klesmerker som fokuserer på kvalitet og har en bærekraftig filosofi. Stilen er klassisk og litt gammeldags, akkurat slik jeg liker det. Her kommer jeg nok til å legge igjen noen kroner fremover…