Borghild Terese Jørgensen

EN SOMMERDRØM

“I sommer skal jeg kjøpe meg en fin, hvit sommerkjole” sa jeg i vinter. Nå sprader jeg rundt i kjolen jeg hadde sett for meg i tankene. Du finner den HER (annonselenke).

Sol på kroppen, fritt flagrende hår, en hvit, behagelig kjole og voksende mage. Akkurat slik jeg hadde drømt om at dagene skulle bli.

I dag har vi vært på Hageland og kjøpt en nydelig, aprikosfarget Azalea Knaphill, som skal plantes ved huset. Regner med at det blir en ny tur til Hageland i helga, når vi har kommet oss mer på plass. Da skal bilen fylles av planter og blomster. Gleder meg til å pynte og ordne både ute og inne! Den beste tiden på året må nytes til det fulle og da er en trivelig uteplass god å ha.

AKUTT HJELP – MÅ DET GÅ GALT FØRST?

Nå har jeg mye på hjertet. Hjertet mitt svir. Hjernen min går på høygir og kroppen hisser seg opp. Jeg føler meg klar til kamp. Hadde jeg bare visst hvordan jeg skulle gå fram. På tunga mi har det hopet seg opp setninger som vil ut. Jeg får lyst til å rope og skrike, riste i folk for å få sagt det som må fram.

I en lengre periode nå har jeg vært helt stille angående psykiatrien. Ikke fordi jeg ikke lenger bryr meg. Jeg har vært mindre engasjert fordi jeg har vært redd for å få et tilbakefall av det. Det har skjedd før, at jeg har blitt syk selv av å bry meg for mye om andre. Derfor har det vært lettere å bare dytte det unna. Når folk har nevnt fortiden min, har jeg vært rask med å avfeie dem. Jeg vil ikke tenke på det. Men jeg ser og hører for mye til å ikke bry meg. Og jeg bryr meg for mye til å tie. Dette har, enten jeg vil det eller ei, blitt en hjertesak for meg. Jeg vet hvor jævlig det er å gå rundt å lide, uten å bli hørt. Folk skal for pokker ikke gå rundt slik.

Først lurer jeg på hva som legges i begrepet akutt psykisk helsehjelp? Hva regnes som akutt? Jeg ville ha trodd at det er en akutt situasjon når et menneske kommer og ber om hjelp, fordi de har det så vondt at det ikke er til å holde ut. Når de svarer ja på spørsmålet om selvmordstanker. Når hvert minutt av hver time er en lidelse. Burde ikke psykiatrien fungere som en omkjøring eller i verste fall en kollisjonspute, heller enn et sted hvor de lapper sammen fillene av deg etter at det smalt?

Ligger problemet i at tilbudet er for snevert? For få folk, for lite plass? For dårlig vurderingsevne og forståelse? Jeg skulle så gjerne ha fått vite hvor den råtne rota til problemet ligger, for det er på tide å dra den opp. Å sette mennesker som opplever hver eneste dag som et alt for høyt fjell som må bestiges, på venteliste i ukevis, kanskje månedsvis er forferdelig. For mange er ventetiden uoverkommelig.

Selv har jeg opplevd god hjelp når jeg først har kommet inn og havnet hos riktig behandler. Men også jeg måtte vente alt, alt for lenge. Dagene er ikke normale, når du er alvorlig psykisk syk. Du vrir deg i ditt eget skinn, ser svart og føler bare smerte. Du har på mange måter allerede mistet livet og det bankende hjertet ditt er det eneste som holder deg igjen i denne vonde virkeligheten. Da er det ikke mange utveier å få øye på. Da må man ha hjelp før det er for sent. For det kan brått være for sent. Et selvmordsforsøk er bare enda et vondt minne man får å slite med, dersom man er så heldig å mislykkes uten å få varige mén. Overlevelsesinstinktet sitter sterkt i oss. At det svikter, burde fortelle nok om lidelsene til å ta dem på alvor.

Jeg ønsker ikke å svartmale psykiatrien i Norge. Jeg har mye godt å si. Men det er for mange hull å falle i og muligens ikke komme seg opp av, før man får hjelp. Spranget mellom å søke hjelp og å få den er alt for langt.

Jeg har så lyst til å gjøre noe. Hjelpe på veien mot en endring i positiv retning. Hjelpe slik at flere får hjelp. Kroppen min verker for alle som går rundt med en mørk sky over hodet og ikke kommer seg noen steder. Om noen har forslag til hvor jeg kan starte, ta gjerne kontakt. Og bli gjerne med.

Foto: Fotograf Kamilla Waagen

MAI, DU SKJØNNE MILDE

Kirsebærtrær er helt klart noe av det fineste jeg vet om. Rosa trær i full blomst gjør meg glad, haha.

Endelig er mai her. Jeg synes det er en av de fineste månedene. Den føles som en lang fredag. God i seg selv, men med det beste i vente.

Fine Linn-Christina. Tenker ofte på hvor heldig jeg er med menneskene jeg har i livet mitt. Jeg mener, virkelig heldig. Om alt det vonde i livet har ført meg sammen med disse gode folkene, er faktisk alt verd det. Jeg kunne aldri ha byttet ut noen av dem mot noe som helst. Å ha gode folk rundt seg er det viktigste i livet.

Magen har virkelig begynt å poppe ut. Hold-in strømpebuksene er for lengst sprettet opp med saks rundt midjen. Har også begynt å kjenne mye liv. Spesielt når jeg skal slappe av eller sove. Da trafikken nesten sto helt stille gjennom byen i går, begynte mini å sparke. Det er så koselig og rart!

Slike dager håper jeg det blir mange av fremover.

BLÅFUGL

Trekker ut så fort sola glir mellom skyene. Sola er så viktig for oss. Med oss mener jeg ikke bare oss mennesker. Jeg titter på hestehoven som strekker seg rakt mot sola. Strekker seg så langt det går. Trærne og gresset som skifter drakt fra en traust vinterdrakt til friske sommerklær. Jeg titter på den lille fuglen som sitter i toppen på et flere meter høyt grantre og synger en lystig melodi. Tenk at en så liten kropp kan romme en så stor stemme. Jeg identifiserer meg med alt jeg går forbi på en tur gjennom skogen. Endelig kan vi fylles av liv igjen.

Etter at jeg ble gravid har jeg gått i kjole nesten hver dag. Det vil si, etter at de første ukene som var preget av intens kvalme og oppkast var unnagjort. Det er så deilig å være i god form nå. For å være helt ærlig har jeg aldri følt meg flottere. Jeg elsker å se at magen vokser og bekymrer meg ikke et gram for om jeg skal få strekkmerker eller noen kilo mer enn nødvendig. Det føles som et lite vidunder at kroppen min kan bære fram et nytt liv.

Kjolen finner du HER (annonselenke).

UTFLYTTING

Godt å være ute i frisk luft igjen. Har vært skikkelig forkjølet denne uka, så dagene har egentlig bare forsvunnet.

I dag har vi flyttet ut fra leiligheten i Kristiansund. Vi har hatt mange fine stunder der, men også mange tunge. Fjoråret var den villeste blandingen av godt og vondt jeg kan tenke meg. Opplevelser og følelser knytter seg gjerne til omgivelsene og nå føles det veldig riktig med en ny start i et nytt hjem. Når vi nå setter nøkkelen i låsen på leiligheten for siste gang, føler jeg at vi går inn i en ny epoke sammen. En ny og bedre.

Endelig går ting min vei. Blytunge tanker, herjende angst og følelsen av å leve i en annen verden enn alle andre, er minner jeg kan skimte i det fjerne. Endelig kan jeg være den jenta jeg egentlig er og den jenta kjæresten min fortjener. Ei som er både mild og sterk. Ikke bitte liten og livredd. Endelig kan vi for alvor starte på det livet vi begge har fortjent hele tiden. Det gjør meg lykkelig.

Kjolen finner du HER og smykket HER (Annonselenker).

Follow my blog with Bloglovin

ET NYTT LIV

Når bladene på trærne begynner å gulne og sommerens lange dager gradvis gir slipp, blir to til tre og en liten familie dannet.

Til høsten får vi en sønn! Alt ser bra ut og vi gleder oss veldig. Livet har aldri føltes mer dyrebart. Å få en så stor og flott oppgave, er det beste som kunne ha hendt. Er allerede så stolt og fylt av kjærlighet for den lille, at jeg holder på å sprekke.

Du har beriket livene våre allerede.

DET ER LOV TIL Å DRØMME SEG BORT

Lysten etter å reise bort forsvant litt da det varme, fine været kom. Så returnerte reiselysten sammen med gråværet igjen. Føler meg full av inspirasjon og lyst til å dele for tiden, men det grå været ute spolerer alt av bilder. Selv den friskeste sommerkjole ser trist ut i dette været.

Imens jeg venter på skyfri himmel (eller en mulighet til å hoppe på et fly), drømmer jeg meg litt bort i bilder fra da vi var i New York i fjor. Gleder meg til neste reise, hvor enn det blir. Det gjør så godt for hodet å komme seg bort, ta inn nye impulser og bare være, selv om alt står bra til hjemme. Dessuten er jeg på en mye bedre plass i livet og meg selv nå, enn jeg var for et år siden. Så neste reise blir nok enda bedre.

Heldigvis skjer det mye spennende for tiden og jeg gleder meg til å fortelle om det veldig snart.

SØSTRE I HJERTET

Som lillesøster og storesøster gjennom mange år.
Du skulle bare ha visst hvor stolt jeg er av deg.
De andre skulle bare ha visst hvor sterke vi to er når vi går skulder mot skulder.

Trygghet og styrke, de fineste gavene man kan gi og få i et vennskap.

Friske Nordvestlandet.

Noen har hengt opp en kjærlighetslås på svevestien ved Atlanterhavsveien. Kanskje kommer det flere etterhvert?

FORLOKKENDE

Vakkert er det over alt, når himmelen er ren og blå. Skogen og fjellene inviterer til lange turer. Solveggen lover en dag så varm, at du må ta pauser fra den. Likevel trekkes jeg sterkest mot havet. Havet lokker med glitter og stas. Solen skal skinne dobbelt her ute. Havet skal reflektere både den knall blå himmelen og den intense solen. Male et vakkert maleri. Enhver solstråle som når helt fram, skal spres som glitter over vannets bevegelser. Havets beroligende låt som treffer helt inn i sjelen, kombinert med duften som tar meg rett tilbake til glade dager av barndommen, fortryller meg. Havet, så forlokkende.

Kjolen jeg har på meg finner du HER (annonselenke).

SOL I HJERTET

For noen vakre soldager vi har nå. Lyset ute varer nesten helt til leggetid. Småfuglene sitter i tretoppene og synger en sang jeg har savnet veldig i løpet av de mørke høst- og vintermånedene. Nå har jeg sluttet å drømme meg bort til varmere strøk. Nå er det ingen steder jeg heller vil være enn akkurat her.

Husker jeg pleide å tenke at hjertet mitt aldri kom til å bli tilstrekkelig fylt. Jeg har alltid hatt et stort behov for kjærlighet. Både et stort behov for å gi og å få. Uten at jeg har vært spesielt god til å ta imot. Ikke vet jeg om mitt behov har vært større enn hos folk flest, jeg har kun meg selv å gå ut ifra. Har alltid følt at kjærlighet er det viktigste i livet. Har jeg ikke nok kjærlighet, blir livet mitt meningsløst.

Nå kjenner jeg for første gang at hjertet mitt er fylt. Endelig har jeg lært meg å ta imot kjærlighet fra andre. Ingen blir varme på innsiden av å kun gi, du må også lære deg å få. Du må forstå at hjertene til de du er glad i slår like hardt for deg, som ditt gjør for dem.

Et hjerte vil alltid ha sine brister, samme hvor lykkelig det er. Sorg og lykke lærer seg å gå hånd i hånd der inne. Det er smerten og skjønnheten ved det. Det som gjør det akkurat så levende og vakkert som det er.

Kjolen er av merket Gestuz og du finner den HER til nedsatt pris (Annonselenke).