Borghild Terese Jørgensen

MINE HUDPLEIEFAVORITTER (Naturlig skjønnhet)

Innlegget inneholder annonselenker.

For meg handler sunnhet like mye om hva jeg smører på huden, som hva jeg spiser. Helhet er nøkkelordet. Jeg har kjøpt og betalt disse produktene selv, men vil gjerne tipse dere om dem. Jeg har allerede omvendt et par av mine nærmeste til å gå over til naturlige og rene skjønnhetsprodukter. Jeg vil jo ikke at de jeg er glad i skal smøre seg med skadelige stoffer. Det er visstnok ikke uvanlig at en kvinne smører seg med flere hundre kjemikalier hver eneste morgen. Av det vi smører på oss, blir ca 60% absorbert av huden. Vi mater rett og slett huden vår med det vi smører den med. Verd å bry seg om, synes jeg. Dessuten finnes det så mye bra grønn hudpleie på markedet nå, at det bare er en fryd.

ISUN har blitt en soleklar favoritt hos meg. Etter at jeg kjøpte min første olje derfra i fjor sommer, har ingenting kunnet måle seg. Produktene gir huden min en varmende følelse når jeg smører dem på. De gir mye fuktighet og jeg føler at jeg gløder hele dagen. Favorittene mine nå for tiden er Advanced Balm og Ruby Oil. (annonselenker)


Deodoranter kan være verstinger når det gjelder å inneholde skadelige stoffer. Jeg begynte å tenke mye på deodorantbruken min da det kom fram i media at de kunne gi brystkreft. Hver gang jeg stod med en tom roll-on i hånden, tenkte jeg på hvor innholdet hadde havnet.

Å finne en naturlig deodorant, fri for alt jeg ønsker at den skal være fri for, som samtidig gir effektene jeg forventer, har vært litt som å lete etter den perfekte mascaraen. En tidkrevende, langvarig og kostbar prosess. Nå har jeg endelig funnet den og deodoranten min er faktisk en av de produktene jeg har i badehyllen som jeg verdsetter mest. Jeg bruker sjelden produkter som inneholder parfyme, da jeg synes det er bedre å lukte naturlig friskt og godt. Du finner denne deodoranten HER. (annonselenke)

Cocosa. Dette er min allround-favoritt. Jeg har én krukke på kjøkkenet og én på badet. På kjøkkenet smører jeg brødskiven min med den, har den i smoothies, energibarer og sjokolade, steker med den og tilsetter den der det passer med kokossmak. På badet er den min favoritt til å fjerne sminke. Jeg har litt olje på en bomullspad og stryker sminken vekk lett som bare det. Den er fin som massasjeolje, barberingskrem og hårpleie. Men mitt aller beste tips kommer her: Etter hver dusj smører jeg inn hele kroppen med oljen før jeg går ut av dusjen. Huden blir fantastisk myk og herlig. Helt uten å bekymre seg for skadelig innhold. Du kan kjøpe Cocosa HER. (annonselenke)

Når huden min får god pleie, er det null stress å gå rundt uten sminke. Ofte føler jeg meg faktisk finere, når jeg har fjernet sminken og smurt inn ren hud med god næring. Spesielt nå om sommeren, er det ekstra deilig å føle seg glødende selv med naken hud. Og selvfølgelig føles det viktigere enn noen sinne å leve så naturlig sunt som mulig, siden jeg ikke er alene i kroppen min lenger.

EN FØLELSESLADET FOTOSHOOT

Sminkekosten strøk lett over øyelokkene mine. Makeupartisten hadde myke hender og myk stemme. Alt føltes behagelig. Snakk om at livet kan være kontrastfylt. For bare et par dager siden hadde jeg blitt utskrevet fra sykehuset. Der hadde jeg ligget koblet til 8-10 forskjellige ledninger. Jeg kunne ikke bevege meg mer enn en meter utenfor senga, for å tisse på en dostol ved behov. Timene hadde sneglet seg avgårde, tankene hadde både stått stille og rast rundt på samme tid. Ventetid får en helt annen betydning når den går ut på å vente på å komme over den trygge grensen av faren for leversvikt. Jeg trodde jeg hadde mistet alt og alle. Jeg trodde livet som jeg kjente det kom til å være over for godt. Det kunne ikke være en vei tilbake fra dette…

Jeg møtte opp på tom mage. Bodde på Scandic Nidelven, med sin godt beryktede frokost. Men jeg klarte ikke å gå ned til spisesalen. Ikke forstyrr-lappen fikk henge på døra. Angsten holdt meg inne på rommet helt til taxien stod klar rett utenfor hotellinngangen. Alt fokus var rettet mot det jeg skulle gjøre og disse skylappene var nok helt avgjørende for at jeg skulle klare å gjennomføre. Det var lenge siden jeg hadde fått spørsmålet om å stille som modell og seansen hadde vært planlagt i flere måneder. Livet hadde fått tid til å brekke meg i mellomtiden. Jeg hadde ikke hatt noen god oppladning før jeg skulle stå fremfor kameraet. Men kanskje ble bildene mer uttrykksfulle slik. Blåmerker, bandasjer og uttrykk…Alt var ekte. Ekte og sårt innenfra og ut.

Timene raste avgårde. Jeg glemte den tomme magen. Glemte tid og sted. Følelsene mine, som hadde ligget innesperret alt for lenge, fikk sive ut gjennom fremtoning og blikk. Jeg følte at jeg fikk fram det jeg følte. Og jeg følte mye.

Det er med blandede følelser at jeg ser på – og deler disse bildene. For det første er de fra en tid jeg aller helst vil glemme. Et kapittel jeg har lyst til å røske ut fra boken min. Samtidig er det et kapittel med stor betydning. Et brutalt vendepunkt. Det andre som gjør det vemodig å se på bilene, er at jeg nesten ikke kan kjenne meg igjen. Blikket, den manglende gløden…alt. Det er ikke meg lengre. Men det var meg. Det kommer jeg ikke fra. Når alt dette er sagt, må jeg si at jeg er stolt over disse bildene. Jeg er stolt over at jeg kom meg dit. Stolt over at jeg klarte å gjennomføre, tross alt. Jeg synes bildene ble uttrykksfulle og fine. Jeg vil takke både makeupartisten og fotografen for en fantastisk fin dag og et resultat jeg er fornøyd med. Dere fikk meg til å føle meg komfortabel og verdifull.
Og Kamilla, takk for at du trodde på meg.

Foto: Kamilla Waagen

SOLKYSS MED SALT SMAK

Innlegget inneholder annonselenker.

Åh, disse dagene. Solvarme kinn. Salt i håret. Små sandkorn på leppene. Gleden over å løpe rundt i et lett plagg på kroppen. Et like stykke stoff, som det eneste som ligger mellom huden og den friske sommerluften. Slike dager kunne ha vart for evig.

Kjolen jeg har på meg på disse bildene finner du HER (annonselenke).

Det er noe med kombinasjonen av sand, sjø og sol som gjør så innmari godt for det indre.

Synes denne kjolen er så fin. Men den passer nok bedre for de som ikke er gravide, hehe. Jeg jukser mye med tape, sikkerhetsnåler og saks for å få klærne til å sitte riktig for tiden. Nekter jo å gå over til klær som er beregnet på rugemaskiner som meg. Da blir det et par knapper som sprettes og sømmer som gir etter. Men jeg gir ikke etter.

Blir påminnet om hvor heldige vi er som bor her, når kveldssola leker med omgivelsene.

Håper dere nyter dagene.

MED HAVET SOM NABO

Innenfor synsfeltet mitt nå finnes en bukett roser, et brennende telys, en kopp varm kaffe med melk og katten som surrer rundt og gjør seg kjent. Vi fikk dyrene våre hit i går. Det gjør virkelig noe med et hjem. Et hjem uten kjæledyr er så tomt, kaldt og stille i forhold til når du har disse søte, små pelsdottene surrende omkring deg. Hjertet mitt har alltid banket ekstra for dyr og det kommer det nok alltid til å gjøre.

Fikk også møtt Christina igjen i går. Sola hadde stått høyt på himmelen hele dagen, men da vi var klare for å ta oss en tur ut sammen, kom selvfølgelig tåka. Ulempen ved å ha havet som nærmeste nabo. En ulempe jeg er villig til å se forbi, da godene er så mange flere.

Vakre Christina. Denne lille jenta er så vakker, sterk og god. Jeg verdsetter og respekterer folk som har opplevd mye kjipt fra andre, men ikke blitt bitter og slem av den grunn. Å beholde et godt hjerte til tross for at det har blitt mye herjet med, krever enorm styrke. Evig glad i deg!

Nå skjønner jeg hva kjæresten min mener med at jeg smiler med hele ansiktet, hahaha.

Gårsdagens antrekk passet nok temperaturen bedre tidligere på dagen. Men det var sommerlig og lett og jeg er villig til å late som at været var det også. Blazeren finner du HER (Annonselenke). Kjolen er dessverre utsolgt, men den kjøpte jeg hos Nelly.

DU KOMMER TIL Å BLI VOKSEN

Husker hvordan jeg i tenårene pleide å tenke med gru på det å bli voksen. Jeg kunne ikke tenke meg noe mer kjedelig enn å leve et voksenliv. Så viste det seg å være det beste som skulle skje meg. Å bli voksen.

Kjære deg. Som barn la du din lit i deres hender. De voksne. De visste jo best. De kunne og skulle ordne opp. De skulle passe på deg, vise deg rett og galt. Som tenåring lærte du deg at de voksne ikke var så store helter likevel. Et sted midt mellom barn og voksen, kaver du etter å bli respektert og forstått. Det kommer til å bli bedre.

Kjære deg. Du kommer til å vokse opp. Du kommer til å innse at ikke alle vokser opp i samme tempo som deg. Noen forblir barn, andre blir hengende igjen i tenårene. Men du kommer til å bli voksen. For du har sett, du har lært. Du har følt det på kroppen. Du har sett for deg og ønsket deg hvordan en voksen skal være. Du kan bli den.

Så pust. Rett blikket fremover. Snart er du voksen. Du kommer til å komme deg på beina. Du kommer til å klare å ta vare på deg selv. Du kommer til å stå opp for deg selv og slutte å godta å bli dårlig behandlet av andre voksne. Du kommer til å starte ditt eget liv. Du kommer til å få noen å selv være voksen for.

Husk dette.

STEINSPRANG

Jeg vet ikke, jeg. Små hull tvers gjennom meg, som lekker ut lykken min. Er det arrene i hjertet, som gjør at det har litt tyngre for å holde takten. Redselen for å miste alt, som gjør det vanskeligere å nyte det jeg har?

Etter å ha blitt tatt av steinras, blir selv det minste steinsprang livsfarlig. Du vet hvor galt alt kan gå. Du vet at du kan miste alt. Hva er det som hindrer det fra å skje igjen? Hva er det som bestemmer når og hvordan alt kan kollapse?

Tviholder på alt jeg har, til knoklene blir hvite. Tviholder på kontrollen over følelsene mine. Ikke se. Ikke vis. La meg surre meg inn i ståltråden som holder meg rakrygget, selv på de dagene jeg helst vil krype.

Jeg har oppdaget hva en stor del av det å eie lykken er. Lykke er å vite at morgendagen sannsynligvis blir bedre. Å tro på morgendagen. Med eller uten dårlige erfaringer.

Nå får jeg snart bildene fra fotoshooten jeg var på i Trondheim for litt over et år siden. Er så spent på hvordan de ble og gleder meg til å vise de frem. Det ble en spesiell fotoshoot. Ekte, sår, ærlig og sterk. Når jeg ser tilbake nå, skjønner jeg ikke at jeg klarte å gjennomføre den. Men den ga meg så mye. Det var akkurat det jeg trengte. Gjennom bildene fikk jeg fikk utløp for følelsene mine, som var tett på uoverkommelige. Det gjør både godt og vondt å se de, men mest av alt blir jeg stolt av meg selv. Jeg synes jeg var tøff som kom meg gjennom det jeg kom meg gjennom på den tiden. Det lyste mer styrke av meg på disse bildene, enn det gjorde senere på året. Jeg kollapset etter kollapsen, om man kan si det slik. Litt på samme måte som da jeg brakk ribbein etter et fall fra hesten i galopp, satte meg opp og fortsatte å ri, før jeg segnet sammen da jeg var ferdig med rideøkten og skulle ta av salen. Kroppen holder deg gående, inntil vettet forstår hva som har skjedd.

EN SOMMERDRØM

“I sommer skal jeg kjøpe meg en fin, hvit sommerkjole” sa jeg i vinter. Nå sprader jeg rundt i kjolen jeg hadde sett for meg i tankene. Du finner den HER (annonselenke).

Sol på kroppen, fritt flagrende hår, en hvit, behagelig kjole og voksende mage. Akkurat slik jeg hadde drømt om at dagene skulle bli.

I dag har vi vært på Hageland og kjøpt en nydelig, aprikosfarget Azalea Knaphill, som skal plantes ved huset. Regner med at det blir en ny tur til Hageland i helga, når vi har kommet oss mer på plass. Da skal bilen fylles av planter og blomster. Gleder meg til å pynte og ordne både ute og inne! Den beste tiden på året må nytes til det fulle og da er en trivelig uteplass god å ha.

MAI, DU SKJØNNE MILDE

Kirsebærtrær er helt klart noe av det fineste jeg vet om. Rosa trær i full blomst gjør meg glad, haha.

Endelig er mai her. Jeg synes det er en av de fineste månedene. Den føles som en lang fredag. God i seg selv, men med det beste i vente.

Fine Linn-Christina. Tenker ofte på hvor heldig jeg er med menneskene jeg har i livet mitt. Jeg mener, virkelig heldig. Om alt det vonde i livet har ført meg sammen med disse gode folkene, er faktisk alt verd det. Jeg kunne aldri ha byttet ut noen av dem mot noe som helst. Å ha gode folk rundt seg er det viktigste i livet.

Magen har virkelig begynt å poppe ut. Hold-in strømpebuksene er for lengst sprettet opp med saks rundt midjen. Har også begynt å kjenne mye liv. Spesielt når jeg skal slappe av eller sove. Da trafikken nesten sto helt stille gjennom byen i går, begynte mini å sparke. Det er så koselig og rart!

Slike dager håper jeg det blir mange av fremover.

BLÅFUGL

Trekker ut så fort sola glir mellom skyene. Sola er så viktig for oss. Med oss mener jeg ikke bare oss mennesker. Jeg titter på hestehoven som strekker seg rakt mot sola. Strekker seg så langt det går. Trærne og gresset som skifter drakt fra en traust vinterdrakt til friske sommerklær. Jeg titter på den lille fuglen som sitter i toppen på et flere meter høyt grantre og synger en lystig melodi. Tenk at en så liten kropp kan romme en så stor stemme. Jeg identifiserer meg med alt jeg går forbi på en tur gjennom skogen. Endelig kan vi fylles av liv igjen.

Etter at jeg ble gravid har jeg gått i kjole nesten hver dag. Det vil si, etter at de første ukene som var preget av intens kvalme og oppkast var unnagjort. Det er så deilig å være i god form nå. For å være helt ærlig har jeg aldri følt meg flottere. Jeg elsker å se at magen vokser og bekymrer meg ikke et gram for om jeg skal få strekkmerker eller noen kilo mer enn nødvendig. Det føles som et lite vidunder at kroppen min kan bære fram et nytt liv.

Kjolen finner du HER (annonselenke).