Borghild Terese Jørgensen

Å VELGE KJOLE SOM BRYLLUPSGJEST

For en jakt det er, å skulle finne kjole som bryllupsgjest. Enda mer avansert blir jakten, når du i tillegg har en stor mage å tenke på. Jeg endte opp med en burgunderfarget maxikjole i en størrelse større enn vanlig. Når det gjelder alle reglene man bør følge for hvordan man bør – og ikke bør kle seg i et bryllup, tenker jeg først og fremst på å pynte meg nok, unngå et helt hvitt antrekk (med mindre det er kleskoden) og å være tekkelig. Punktet som sier at man ikke skal overgå bruden, har jeg enda ikke sett på som noe problem. Hun er vakrest, uansett.

I går var vi gjester i bryllupet til søskenbarnet mitt. Et fint bryllup fra start til slutt. Heia kjærligheten!

Jeg hadde nok gått for et par høyhælte sko til vanlig. Men nå som jeg bærer tyngre enn vanlig og fort kan få hovne ankler og litt vond rygg, går helse og komfort fremfor alt. Kjolen jeg hadde på meg finner du HER. (annonselenke)

Vi var også på en bryllupsfest for bare noen uker siden. Da gikk jeg for en grønn kjole. Den er dessverre utsolgt nå, men du kan finne mange lignende HER. (annonselenke)

EN FØLELSESLADET FOTOSHOOT

Sminkekosten strøk lett over øyelokkene mine. Makeupartisten hadde myke hender og myk stemme. Alt føltes behagelig. Snakk om at livet kan være kontrastfylt. For bare et par dager siden hadde jeg blitt utskrevet fra sykehuset. Der hadde jeg ligget koblet til 8-10 forskjellige ledninger. Jeg kunne ikke bevege meg mer enn en meter utenfor senga, for å tisse på en dostol ved behov. Timene hadde sneglet seg avgårde, tankene hadde både stått stille og rast rundt på samme tid. Ventetid får en helt annen betydning når den går ut på å vente på å komme over den trygge grensen av faren for leversvikt. Jeg trodde jeg hadde mistet alt og alle. Jeg trodde livet som jeg kjente det kom til å være over for godt. Det kunne ikke være en vei tilbake fra dette…

Jeg møtte opp på tom mage. Bodde på Scandic Nidelven, med sin godt beryktede frokost. Men jeg klarte ikke å gå ned til spisesalen. Ikke forstyrr-lappen fikk henge på døra. Angsten holdt meg inne på rommet helt til taxien stod klar rett utenfor hotellinngangen. Alt fokus var rettet mot det jeg skulle gjøre og disse skylappene var nok helt avgjørende for at jeg skulle klare å gjennomføre. Det var lenge siden jeg hadde fått spørsmålet om å stille som modell og seansen hadde vært planlagt i flere måneder. Livet hadde fått tid til å brekke meg i mellomtiden. Jeg hadde ikke hatt noen god oppladning før jeg skulle stå fremfor kameraet. Men kanskje ble bildene mer uttrykksfulle slik. Blåmerker, bandasjer og uttrykk…Alt var ekte. Ekte og sårt innenfra og ut.

Timene raste avgårde. Jeg glemte den tomme magen. Glemte tid og sted. Følelsene mine, som hadde ligget innesperret alt for lenge, fikk sive ut gjennom fremtoning og blikk. Jeg følte at jeg fikk fram det jeg følte. Og jeg følte mye.

Det er med blandede følelser at jeg ser på – og deler disse bildene. For det første er de fra en tid jeg aller helst vil glemme. Et kapittel jeg har lyst til å røske ut fra boken min. Samtidig er det et kapittel med stor betydning. Et brutalt vendepunkt. Det andre som gjør det vemodig å se på bilene, er at jeg nesten ikke kan kjenne meg igjen. Blikket, den manglende gløden…alt. Det er ikke meg lengre. Men det var meg. Det kommer jeg ikke fra. Når alt dette er sagt, må jeg si at jeg er stolt over disse bildene. Jeg er stolt over at jeg kom meg dit. Stolt over at jeg klarte å gjennomføre, tross alt. Jeg synes bildene ble uttrykksfulle og fine. Jeg vil takke både makeupartisten og fotografen for en fantastisk fin dag og et resultat jeg er fornøyd med. Dere fikk meg til å føle meg komfortabel og verdifull.
Og Kamilla, takk for at du trodde på meg.

Foto: Kamilla Waagen

SOLKYSS MED SALT SMAK

Innlegget inneholder annonselenker.

Åh, disse dagene. Solvarme kinn. Salt i håret. Små sandkorn på leppene. Gleden over å løpe rundt i et lett plagg på kroppen. Et like stykke stoff, som det eneste som ligger mellom huden og den friske sommerluften. Slike dager kunne ha vart for evig.

Kjolen jeg har på meg på disse bildene finner du HER (annonselenke).

Det er noe med kombinasjonen av sand, sjø og sol som gjør så innmari godt for det indre.

Synes denne kjolen er så fin. Men den passer nok bedre for de som ikke er gravide, hehe. Jeg jukser mye med tape, sikkerhetsnåler og saks for å få klærne til å sitte riktig for tiden. Nekter jo å gå over til klær som er beregnet på rugemaskiner som meg. Da blir det et par knapper som sprettes og sømmer som gir etter. Men jeg gir ikke etter.

Blir påminnet om hvor heldige vi er som bor her, når kveldssola leker med omgivelsene.

Håper dere nyter dagene.

MED HAVET SOM NABO

Innenfor synsfeltet mitt nå finnes en bukett roser, et brennende telys, en kopp varm kaffe med melk og katten som surrer rundt og gjør seg kjent. Vi fikk dyrene våre hit i går. Det gjør virkelig noe med et hjem. Et hjem uten kjæledyr er så tomt, kaldt og stille i forhold til når du har disse søte, små pelsdottene surrende omkring deg. Hjertet mitt har alltid banket ekstra for dyr og det kommer det nok alltid til å gjøre.

Fikk også møtt Christina igjen i går. Sola hadde stått høyt på himmelen hele dagen, men da vi var klare for å ta oss en tur ut sammen, kom selvfølgelig tåka. Ulempen ved å ha havet som nærmeste nabo. En ulempe jeg er villig til å se forbi, da godene er så mange flere.

Vakre Christina. Denne lille jenta er så vakker, sterk og god. Jeg verdsetter og respekterer folk som har opplevd mye kjipt fra andre, men ikke blitt bitter og slem av den grunn. Å beholde et godt hjerte til tross for at det har blitt mye herjet med, krever enorm styrke. Evig glad i deg!

Nå skjønner jeg hva kjæresten min mener med at jeg smiler med hele ansiktet, hahaha.

Gårsdagens antrekk passet nok temperaturen bedre tidligere på dagen. Men det var sommerlig og lett og jeg er villig til å late som at været var det også. Blazeren finner du HER (Annonselenke). Kjolen er dessverre utsolgt, men den kjøpte jeg hos Nelly.

EN SOMMERDRØM

“I sommer skal jeg kjøpe meg en fin, hvit sommerkjole” sa jeg i vinter. Nå sprader jeg rundt i kjolen jeg hadde sett for meg i tankene. Du finner den HER (annonselenke).

Sol på kroppen, fritt flagrende hår, en hvit, behagelig kjole og voksende mage. Akkurat slik jeg hadde drømt om at dagene skulle bli.

I dag har vi vært på Hageland og kjøpt en nydelig, aprikosfarget Azalea Knaphill, som skal plantes ved huset. Regner med at det blir en ny tur til Hageland i helga, når vi har kommet oss mer på plass. Da skal bilen fylles av planter og blomster. Gleder meg til å pynte og ordne både ute og inne! Den beste tiden på året må nytes til det fulle og da er en trivelig uteplass god å ha.

MAI, DU SKJØNNE MILDE

Kirsebærtrær er helt klart noe av det fineste jeg vet om. Rosa trær i full blomst gjør meg glad, haha.

Endelig er mai her. Jeg synes det er en av de fineste månedene. Den føles som en lang fredag. God i seg selv, men med det beste i vente.

Fine Linn-Christina. Tenker ofte på hvor heldig jeg er med menneskene jeg har i livet mitt. Jeg mener, virkelig heldig. Om alt det vonde i livet har ført meg sammen med disse gode folkene, er faktisk alt verd det. Jeg kunne aldri ha byttet ut noen av dem mot noe som helst. Å ha gode folk rundt seg er det viktigste i livet.

Magen har virkelig begynt å poppe ut. Hold-in strømpebuksene er for lengst sprettet opp med saks rundt midjen. Har også begynt å kjenne mye liv. Spesielt når jeg skal slappe av eller sove. Da trafikken nesten sto helt stille gjennom byen i går, begynte mini å sparke. Det er så koselig og rart!

Slike dager håper jeg det blir mange av fremover.

FORLOKKENDE

Vakkert er det over alt, når himmelen er ren og blå. Skogen og fjellene inviterer til lange turer. Solveggen lover en dag så varm, at du må ta pauser fra den. Likevel trekkes jeg sterkest mot havet. Havet lokker med glitter og stas. Solen skal skinne dobbelt her ute. Havet skal reflektere både den knall blå himmelen og den intense solen. Male et vakkert maleri. Enhver solstråle som når helt fram, skal spres som glitter over vannets bevegelser. Havets beroligende låt som treffer helt inn i sjelen, kombinert med duften som tar meg rett tilbake til glade dager av barndommen, fortryller meg. Havet, så forlokkende.

Kjolen jeg har på meg finner du HER (annonselenke).

VI MÅ LÆRE OSS Å SEILE I STERK VIND

Kraftig vind røsker tak i håret. Bølger velter innover land. Sjøsprøyt treffer ansiktet. Saltsmak i munnen.

Hadde jeg hatt vinger, skulle jeg ha seilt på vinden og betraktet dette landskapet ovenfra. Selv uten vinger, føler jeg meg fri som en fugl her ute i bulderet. Føler meg heldig som har fått vokse opp ved havgapet. Det har blitt en del av meg, lært meg å være tøff.

Synes denne kåpen er så fin. Litt annerledes, med vide ermer og skjulte knapper. Enhver kvinne burde eie en rød kåpe, etter min mening. Du finner den HER (Annonselenke).