Borghild Terese Jørgensen

GRAVIDOPPDATERING UKE 26

På tide å fortelle om hvordan det går med den voksende magen. Da jeg nylig hadde blitt gravid, syntes jeg det var spennende å lese om andre sine erfaringer. Gjerne uke for uke. Etterhvert som magen har vokst, har det hele bare føltes mer og mer naturlig for meg og at kroppen selv har hatt så god kontroll på det som skjer, at behovet for å lese andre sine historier har avtatt. Jeg har bare seilt med vinden som har ført meg fremover gjennom denne nye, spesielle opplevelsen. Men jeg har skjønt at mange, særlig de som ikke har vært gravide selv enda, er nysgjerrige og har tusen spørsmål. Så her kommer en liten gravidoppdatering fra meg.

Uke: 26+5. Er altså i uke 27 om to dager. Tiden flyr. Ifølge appen jeg bruker, skal babyen nå veie over en kilo og være ca like lang som et LP-cover. Sannsynligvis enda større nå, som jeg er i slutten av uka.

Kjønn: Gutt.

Liv i magen: Jeg kjenner mye liv gjennom hele dagen. Sparkene har blitt en god del kraftigere i løpet av de siste par ukene. Av og til kan han sparke så hardt at jeg skvetter eller stønner, haha. Man kan til og med se det på utsiden av klærne mine. Magen spretter litt rundt omkring. Jeg synes det er helt vidunderlig å kjenne sparkene. Det kan være litt forstyrrende, men det får det bare være. Det er så koselig og betryggende. Jeg synes det er mer avslappende nå som jeg kjenner mye bevegelse enn da jeg tidligere i svangerskapet gikk og kjente etter. Det eneste som er litt ekkelt, er når han snur seg slik at magen buler ut på den ene siden og føles alt for trang. Det er rare greier.

Plager: Ingen. Kan kjenne det litt i korsryggen dersom jeg står veldig mye eller går langt på hardt underlag, men det går over igjen. Ingenting juicy å meddele her altså. Jeg er heldig.

Forandringer på kroppen: Navlen buler litt utover og puppene vokser. Magen har vokst raskt den siste måneden. Ellers ser jeg ingen forandringer på kroppen. Ved forrige kontroll hos jordmor hadde jeg gått opp ca 4 kilo siden før svangerskapet. Nå regner jeg med at det har tilkommet et par kilo til, men det er stort sett bare magen som blir større. Det hadde ikke plaget meg om jeg hadde blitt litt rundere i kantene ellers heller, men jeg er glad for at jeg slipper å plutselig måtte bære på mye ekstra vekt.

Søvn: Bortsett fra at jeg må opp og tisse om natta, sover jeg stort sett godt. Spesielt til meg å være. Før jeg ble gravid slet jeg veldig med søvn og kunne ende opp med å gå så godt som søvnløs i ukevis. Det er deilig å føle seg trøtt om kvelden og å vite at jeg stort sett får sove når jeg legger meg. Det lille vidunderet har gjort mye healing på denne kroppen.

Cravings: Her må jeg nok en gang skuffe folk. Jeg har ingen cravings og har heller ikke hatt det på noe tidspunkt. I starten følte jeg meg nesten litt snytt, fordi det har hørtes litt morsomt ut når gravide har fortalt om de merkelige matvarene de plutselig har fått lyst på. Men jeg merker ingenting til det. Har det heller slik at mye mat jeg egentlig liker, smaker litt rart. Jeg sliter mer med å få i meg nok mat, enn med at jeg skal få i meg for mye…

Tanker nå: Tenker at jeg er heldig, at det er et lite mirakel og at jeg skal fortsette å nyte svangerskapet til det fulle. Hadde ikke trodd at jeg kom til å like så godt å være gravid. Jeg elsker det, rett og slett. Kunne ha vært gravid hele tiden. Innimellom kan jeg få stikk av utålmodighet, men det er bare fordi jeg gleder meg til å møte den lille. Ellers har jeg meldt meg på yogakurs for gravide og har begynt å bli spent på dette. Kropp og sinn i balanse er alfa omega uansett hvor man er i livet, men det er få situasjoner hvor man er så tilknyttet jorda og sin egen kropp som under et svangerskap, så her vil jeg fokusere så godt innover som mulig.

Ellers hentet jeg en pakke full av babyklær fra Mole på posten i dag. De var så fine at jeg nesten begynte å gråte. Viser de frem en dag snart.

FERIEUKE I BERGEN OG SMERTEFULLE FLYTURER

Nå begynner det å bli lenge siden sist jeg var innom her. På tirsdag reiste vi til Bergen og var der til i går. Tradisjon tro ble jeg syk kvelden før vi skulle reise, så jeg satte meg på flyet med tette bihuler, feber og synkende form. Minn meg på at jeg aldri mer skal fly når jeg har gryende bihulebetennelse. I løpet av nedstigningene føltes det som at hodet skulle implodere og hadde det vart i noen sekunder til, hadde jeg begynt å gråte. Jeg var ikke forberedt på at det skulle være vondt.

Til tross for min dårlige form, fikk vi likevel noen fine dager i Bergen. Vi var der hovedsaklig for å se Nick Cave på scenen under Bergenfest. Alle tre (inkludert lille i magen), syntes konserten var skikkelig bra. Ellers gikk vi litt rundt i byen, spiste, koste oss og feiret litt bursdag.

Jeg tok dessverre ikke et eneste bilde i løpet av turen. Var mest opptatt med å ta meg sammen og late som om formen var ganske mye bedre enn den egentlig var. Bare dagslyset i seg selv, var nok til at tårene trillet, så det å ta bilder lå et stykke ned på prioriteringslisten. Satser på å være i bedre form ved neste ferietur!

DET ER GREIT Å IKKE HA DET GREIT

Uten forvarsel skyller den over meg. Den kjølige bølgen av undergravde følelser. Fortrengte minner. Følelsen av å være utilstrekkelig. En som aldri får det helt til. En mørk, ubønnhørlig bølge som brer seg over meg og trykker meg ned. Livet er mange hundre ganger bedre enn jeg noen gang kunne ha forventet nå. Men det er perfekt på min måte. Jeg har det bra på min måte. Av og til har jeg det ikke så bra, men det er en del av livet mitt. Jeg vet at jeg får puste igjen når jeg får svømt til overflaten. Men jeg vet også at det alltid vil komme nye bølger og at noen vil være kraftigere enn andre.

Jeg har det med å legge press på meg selv på alle områder det er mulig å legge press på seg selv. Også når det gjelder å ha det bra. Dermed blir jeg skuffet når det ikke går. Så blir det enda tyngre med skuffelsen på toppen av tankene som er vonde nok fra før.

En velsignelse jeg har fått, er verdens vakreste bukett av mennesker i livet mitt. Jeg vet jeg sier det ofte, men jeg kan ikke få sagt det nok. Når en melding som dette dukker opp i innboksen, uten at jeg selv har tatt kontakt først, vet jeg at jeg har noen som fortjener plassen sin i hjertet mitt. Jeg må bare dele denne. Jeg fant trygghet i den da jeg fikk den og jeg finner trygghet i den hver gang jeg tenker på den. Kanskje er det noen der ute som ikke er like heldig med vennekretsen sin som jeg er og som kan ha godt av at jeg deler denne meldingen. I så fall, les den og ta den til deg som om den var sendt til deg, for jeg sender den til deg nå. Det finnes så mye styrke og trygghet i aksept. Når man ikke alltid klarer å akseptere seg selv, er det uvurderlig med venner som viser at de aksepterer deg som du er.

“Du foressten. Jeg har tenkt på å sende deg melding tidligere.
Men jeg vil bare si at jeg vet du føler en del forventninger nå som du er gravid og skal ha baby. Og kanskje er du redd for at du skal bli dårlig noen ganger. Kanskje du ikke er redd for det. Jeg vet ikke. Men likevel så vil jeg bare si at det er greit vet du. Du har vært gjennom mye, og det forsvinner ikke på et blunk (sannsynligvis aldri som du sier selv). Selv om hverdagen nå ikke kan sammenlignes med for et år siden. Så det er lov. Det er lov å ha noen skikkelige nedturer. Og det er lov å ringe meg hvis det kommer til det at du trenger selskap hjemme. (Det er vel en fordel om jeg er hjemme samtidig da hehe). Men du skjønner. Jeg passer på dere. Alltid ❤ Og dårlige dager kommer, men gode dager kommer også. Og jeg er der på alle de dagene.”

Altså…Jeg blir tom for ord og full av varme.

Jeg må lære meg at det er greit å ikke alltid ha det greit.

Å VELGE KJOLE SOM BRYLLUPSGJEST

For en jakt det er, å skulle finne kjole som bryllupsgjest. Enda mer avansert blir jakten, når du i tillegg har en stor mage å tenke på. Jeg endte opp med en burgunderfarget maxikjole i en størrelse større enn vanlig. Når det gjelder alle reglene man bør følge for hvordan man bør – og ikke bør kle seg i et bryllup, tenker jeg først og fremst på å pynte meg nok, unngå et helt hvitt antrekk (med mindre det er kleskoden) og å være tekkelig. Punktet som sier at man ikke skal overgå bruden, har jeg enda ikke sett på som noe problem. Hun er vakrest, uansett.

I går var vi gjester i bryllupet til søskenbarnet mitt. Et fint bryllup fra start til slutt. Heia kjærligheten!

Jeg hadde nok gått for et par høyhælte sko til vanlig. Men nå som jeg bærer tyngre enn vanlig og fort kan få hovne ankler og litt vond rygg, går helse og komfort fremfor alt. Kjolen jeg hadde på meg finner du HER. (annonselenke)

Vi var også på en bryllupsfest for bare noen uker siden. Da gikk jeg for en grønn kjole. Den er dessverre utsolgt nå, men du kan finne mange lignende HER. (annonselenke)

VINDEN

Innlegget inneholder annonselenker.

Vinden

Det finnes store skoger, ennå.
Og mjukt gras.
Og vind i verden.

Men prøv aldri å tyde
vindens språk;
da besmitter du den bare med deg selv.
Menneskenes sannheter er flettet av løgn,
legg dem ikke i vindens munn.

Hans Børli

Blusen finner du HER, nå nedsatt med 60%. (annonselenke)

KAN DERE SLUTTE Å SPØRRE OM JEG ER REDD FOR Å FØDE?

Jeg åpner et par trøtte øyne og ser rett inn i den sterke morgensolen, som skinner inn gjennom soveromsvinduet. Vi får sola inn vinduet så fort den titter over horisonten og vinduet vårt er nakent. Klarer ikke å bestemme meg for om det hadde vært godt med gardiner eller ikke. På en måte hadde det nok vært greit å ikke våkne av soloppgangen hver morgen. På den andre siden synes jeg det er veldig deilig å våkne slik. Jeg har ikke lyst til å stenge den vakre, håpefulle soloppgangen ute. Den gir meg ro.

Som regel blir jeg liggende litt etter at jeg har våknet. Jeg blir liggende og kjenne på livet i magen, for jeg er ikke den eneste som våkner med sola. Noen har startet med morgengymnastikk lenge før jeg får leet en muskel. Magen spretter opp og ned. Av og til kan det føles som babyen slår kollbøtte inni der. Jeg legger en hånd på magen og det føles som om vi kommuniserer med hverandre. “Jeg vet at du er der”. Å bli gravid har vært en slags jording for meg. Aldri før har jeg vært så flink til å leve i nuet. Jeg er tilstede i kroppen min. Søker mot den lille, lukker øynene, stryker, puster og smiler. Jeg nyter denne stunden. Og det er det jeg vil prate om nå…

Jeg rakk såvidt å bli gravid, før jeg fikk spørsmål om jeg gruet meg til fødselen. For å være helt ærlig hadde jeg knapt tenkt på fødselen, da jeg var noen uker på vei. En fødsel føltes veldig fjern. Først skulle jo alt gå bra. Vi skulle vokse, knytte bånd og leve sammen slik en god stund først. Først får man en gratulasjon, så får man spørsmål om fødselsangst. På den måten trekkes man raskt fra den ene enden av skalaen til den andre. Fra pur glede, den typen man kjenner stryke varmt under hudoverflaten, til det tenkende hjørnet med tusen spørsmål og et snev av frykt. Jeg vet selvfølgelig at de som spør ikke mener noe vondt med det. Det er en nysgjerrighet for noe som er annerledes og ukjent. Jeg har følt på det selv. Men vær så snill å bare la være. Dersom en gravid er redd, er det bedre at de får ta det opp selv om de vil prate.

Gjennom hele svangerskapet har jeg følt meg helt rolig. Da den lille sjelen fant kroppen min, var det som om beina mine traff bakken. Jeg ble jordet. Sterk. Jeg har levd for hver dag og jeg har hatt kjærlighet for det voksende livet hele veien. Selv da jeg kastet opp dagen lang i mange uker. Ikke en eneste gang har jeg villet endre på noe. Det har føltes vidunderlig og magisk hele veien. Så, jeg elsker babyen vår og det er en fødsel jeg må gjennom for at vi skal få møte han. Jeg forstår at det kommer til å bli smertefullt. Jeg har forstått at jeg kan komme til å føle at jeg nesten ikke vil klare det. Men jeg tenker ikke så mye på det nå. Hvis man tenker på varigheten av en fødsel, er den betraktelig mer kortvarig enn et svangerskap. Jeg velger å nyte svangerskapet og ta fødselen når den kommer. Jeg forbereder meg både fysisk og mentalt. Men det er ikke på grunn av frykt. Det er fordi jeg vet at jeg må gjennom det og jeg vil være best mulig rustet når det hele setter i gang. Kanskje er man mer tilbakelent og litt naiv som førstegangsfødende. Vi vet jo tross alt ikke helt hva vi har i vente. Men la oss nå være det. Unn oss å nyte svangerskapet og å se på fødselen som noe som kommer til å gi oss verdens fineste premie. La de som er engstelige få prate om det og la oss som ikke er engstelige få lov til å være slik.

Jeg kommer til å komme med en bokanbefaling til gravide etterhvert. En bok som har gjort meg ekstra rolig og sentrert og som jeg vil anbefale videre, slik at enda flere får gleden av den.

SOLKYSS MED SALT SMAK

Innlegget inneholder annonselenker.

Åh, disse dagene. Solvarme kinn. Salt i håret. Små sandkorn på leppene. Gleden over å løpe rundt i et lett plagg på kroppen. Et like stykke stoff, som det eneste som ligger mellom huden og den friske sommerluften. Slike dager kunne ha vart for evig.

Kjolen jeg har på meg på disse bildene finner du HER (annonselenke).

Det er noe med kombinasjonen av sand, sjø og sol som gjør så innmari godt for det indre.

Synes denne kjolen er så fin. Men den passer nok bedre for de som ikke er gravide, hehe. Jeg jukser mye med tape, sikkerhetsnåler og saks for å få klærne til å sitte riktig for tiden. Nekter jo å gå over til klær som er beregnet på rugemaskiner som meg. Da blir det et par knapper som sprettes og sømmer som gir etter. Men jeg gir ikke etter.

Blir påminnet om hvor heldige vi er som bor her, når kveldssola leker med omgivelsene.

Håper dere nyter dagene.

MED HAVET SOM NABO

Innenfor synsfeltet mitt nå finnes en bukett roser, et brennende telys, en kopp varm kaffe med melk og katten som surrer rundt og gjør seg kjent. Vi fikk dyrene våre hit i går. Det gjør virkelig noe med et hjem. Et hjem uten kjæledyr er så tomt, kaldt og stille i forhold til når du har disse søte, små pelsdottene surrende omkring deg. Hjertet mitt har alltid banket ekstra for dyr og det kommer det nok alltid til å gjøre.

Fikk også møtt Christina igjen i går. Sola hadde stått høyt på himmelen hele dagen, men da vi var klare for å ta oss en tur ut sammen, kom selvfølgelig tåka. Ulempen ved å ha havet som nærmeste nabo. En ulempe jeg er villig til å se forbi, da godene er så mange flere.

Vakre Christina. Denne lille jenta er så vakker, sterk og god. Jeg verdsetter og respekterer folk som har opplevd mye kjipt fra andre, men ikke blitt bitter og slem av den grunn. Å beholde et godt hjerte til tross for at det har blitt mye herjet med, krever enorm styrke. Evig glad i deg!

Nå skjønner jeg hva kjæresten min mener med at jeg smiler med hele ansiktet, hahaha.

Gårsdagens antrekk passet nok temperaturen bedre tidligere på dagen. Men det var sommerlig og lett og jeg er villig til å late som at været var det også. Blazeren finner du HER (Annonselenke). Kjolen er dessverre utsolgt, men den kjøpte jeg hos Nelly.

DU KOMMER TIL Å BLI VOKSEN

Husker hvordan jeg i tenårene pleide å tenke med gru på det å bli voksen. Jeg kunne ikke tenke meg noe mer kjedelig enn å leve et voksenliv. Så viste det seg å være det beste som skulle skje meg. Å bli voksen.

Kjære deg. Som barn la du din lit i deres hender. De voksne. De visste jo best. De kunne og skulle ordne opp. De skulle passe på deg, vise deg rett og galt. Som tenåring lærte du deg at de voksne ikke var så store helter likevel. Et sted midt mellom barn og voksen, kaver du etter å bli respektert og forstått. Det kommer til å bli bedre.

Kjære deg. Du kommer til å vokse opp. Du kommer til å innse at ikke alle vokser opp i samme tempo som deg. Noen forblir barn, andre blir hengende igjen i tenårene. Men du kommer til å bli voksen. For du har sett, du har lært. Du har følt det på kroppen. Du har sett for deg og ønsket deg hvordan en voksen skal være. Du kan bli den.

Så pust. Rett blikket fremover. Snart er du voksen. Du kommer til å komme deg på beina. Du kommer til å klare å ta vare på deg selv. Du kommer til å stå opp for deg selv og slutte å godta å bli dårlig behandlet av andre voksne. Du kommer til å starte ditt eget liv. Du kommer til å få noen å selv være voksen for.

Husk dette.