Borghild Terese Jørgensen

VINDEN

Innlegget inneholder annonselenker.

Vinden

Det finnes store skoger, ennå.
Og mjukt gras.
Og vind i verden.

Men prøv aldri å tyde
vindens språk;
da besmitter du den bare med deg selv.
Menneskenes sannheter er flettet av løgn,
legg dem ikke i vindens munn.

Hans Børli

Blusen finner du HER, nå nedsatt med 60%. (annonselenke)

SOLKYSS MED SALT SMAK

Innlegget inneholder annonselenker.

Åh, disse dagene. Solvarme kinn. Salt i håret. Små sandkorn på leppene. Gleden over å løpe rundt i et lett plagg på kroppen. Et like stykke stoff, som det eneste som ligger mellom huden og den friske sommerluften. Slike dager kunne ha vart for evig.

Kjolen jeg har på meg på disse bildene finner du HER (annonselenke).

Det er noe med kombinasjonen av sand, sjø og sol som gjør så innmari godt for det indre.

Synes denne kjolen er så fin. Men den passer nok bedre for de som ikke er gravide, hehe. Jeg jukser mye med tape, sikkerhetsnåler og saks for å få klærne til å sitte riktig for tiden. Nekter jo å gå over til klær som er beregnet på rugemaskiner som meg. Da blir det et par knapper som sprettes og sømmer som gir etter. Men jeg gir ikke etter.

Blir påminnet om hvor heldige vi er som bor her, når kveldssola leker med omgivelsene.

Håper dere nyter dagene.

HJEMMELAGET RABARBRASYLTETØY

Follow my blog with Bloglovin

Vil påstå at vi bor på et fantastisk deilig sted nå som det er sommer. Jeg koser meg her, rett og slett. Våre nærmeste naboer er en liten flokk kyr, vi har god plass utenfor på alle sider av huset og bor bare en fin liten rusletur unna ei romslig sandstrand. Går barbeint hele dagen og føler egentlig at jeg er på et feriested. Det er deilig å føle seg tilfreds med hjemmet sitt. I tillegg til alt, vokser det flere spiselige vekster utenfor og for noen dager siden fikk vi forsyne oss av rabarbraen i hagen.

Katten vår, Alma, surrer alltid rundt oss når vi holder på med noe utendørs.

Usikker på antall kilo rabarbra vi endte opp med, men det var ikke få. Vi frøs ned halvparten og lagde syltetøy av resten. En koselig aktivitet som vil gi glede lenge fremover. Tenk å kunne ta opp hjemmelaget, syrlig rabarbrasyltetøy når vinteren ligger kald over oss. Kortreist og økologisk!

Oppskrift og fremgangsmåte:

* 1 kg rabarbra
* 500 g sukker
* 2 kanelstenger
* Evt litt chiafrø

1. Skyll rabarbraen, skjær av de tørre tuppene og skrell av skallet.
2. Skjær opp rabarbraen i biter på ca 2 cm.
3. Legg bitene i en bolle og strø over sukker. La dette stå natten over, da vil du se at sukkeret har blitt til væske. (En annen metode er å tilsette 1 dl vann og koke opp med en gang, men jeg foretrekker denne måten).
4. Tøm alt over i en stor kjele og tilsett 2 kanelstenger. Kok opp og la det koke i en times tid med omrøring av og til. Følg med til du får den fargen og konsistensen du selv ønsker.
5. Avkjøl og hell over på glass. Kan også fryses, pass bare på så glassene ikke er for fulle.

Tips: Dersom du synes at syltetøyet er for rennende etter avkjøling, kan du tilsette litt chiafrø. Det sveller ut og binder syltetøyet, uten at det påvirker smaken.

EN ANNERLEDES 17. MAI

Gårsdagen var en slik dag som helt uanstrengt ble perfekt. Her var det verken champagnefrokost, festkledde folk eller hurrastemning. Vi stod opp og spiste en lang og god frokost, før vi fant fram hageredskapene og gikk ut. Solstrålene fikk treffe usminket hud. Hendene var sorte av jord. Latteren satt løst. Kropp og sinn var helt i balanse. Vi plantet ned flere vakre busker og trær ute i hagen, pottet om inneplantene, pyntet og stelte. Innimellom kunne jeg kjenne bevegelse inne i magen. For en vakker følelse, å stelle rundt i hagen og samtidig kjenne på livet som vokser inni meg.

Litt utpå dagen skiftet vi til turklær og satte snuten mot fjellet. Denne fjellturen gikk mye lettere enn den forrige. Sannsynligvis en blanding av at dette fjellet er mindre og at jeg fikk litt drahjelp av den skjønne hunden vi passet. En kjempefin tur ble det iallfall.

Vel hjemme ble det en lang dusj, middag, iskrem og film. Her har jeg egentlig lyst til å avslutte innlegget, fordi dagen var så fin og det er det fine jeg har lyst til å fokusere på. Men heller enn å rosemale alt, vil jeg vise at man kan lære seg å flette de gode og de vonde delene av livet sammen, i stedet for å la alt rakne hver gang det vonde dominerer. Det verste med posstraumatisk stress er at det slår til når som helst, hvor som helst. De gangene jeg hater det aller mest, er når alt egentlig er perfekt. Hele dagen kan ha vært som et eventyr, så skjer det et eller annet som setter meg helt ut. Jeg har nå fått nok kontroll over det, til at den logiske delen av hjernen henger med meg gjennom det og forteller meg at dette bare er en reaksjon på noe som har vært, at det er helt naturlig og at det går over. Dessverre er den andre delen av hjernen, som styrer følelser, i full sving lenge før logikken får slippe til. Det blir en kamp mot meg selv, hvor nåtid og tilstedeværelse forsvinner i større eller mindre grad. Jeg blir frustrert fordi det ødelegger fine stunder, lei meg fordi det påvirker andre og sint fordi jeg lar noen som har ødelagt mye for meg, få lov til å ødelegge nok en gang…Vel, jeg har omsider innsett hvilken heiagjeng jeg har bak meg og endelig begynt å heie på meg selv også, så det går bra. Det er også viktig å lære seg at en dårlig time ikke ødelegger en hel dag. Dagen har like fullt vært kjempefin frem til den ble litt mindre god.

Livet er ikke alltid godt og det synes jeg er viktig å anerkjenne. Men innimellom er livet perfekt og det må det også få lov til å være.

Gårsdagen var en herlig dag og det skal jeg huske.

Følg meg på Bloglovin

FJELLTUR TIL MELEN

Min første fjelltur som gravid er unnagjort og haha, det var noe annet! Tror aldri jeg har gått så sakte opp til Melen før. Kroppen føltes lett og fin, bortsett fra rundt magen, der var det tungt. Kan muligens sammenlignes med å gå tur rett etter å ha spist en stor middag og alt for mange vaffelplater (men til tross for stappfull mage være sulten som en ulv). Jeg pleide å løpe rett opp og ned Melen, med kun ei vannflaske i hånden. Nå følte jeg at jeg gikk like mye sidelengs og baklengs som oppover og allerede halvveis måtte vi legge inn en rastepause, fordi jeg følte at jeg skulle gå i bakken av sult.

Til tross for et langsomt tempo, koste vi oss hele veien. Det blir nok flere fjellturer fremover. Kropp og sjel har så godt av det.

Deilig å komme seg på fjellet igjen. Tiden står litt stille der oppe.

EN SOMMERDRØM

“I sommer skal jeg kjøpe meg en fin, hvit sommerkjole” sa jeg i vinter. Nå sprader jeg rundt i kjolen jeg hadde sett for meg i tankene. Du finner den HER (annonselenke).

Sol på kroppen, fritt flagrende hår, en hvit, behagelig kjole og voksende mage. Akkurat slik jeg hadde drømt om at dagene skulle bli.

I dag har vi vært på Hageland og kjøpt en nydelig, aprikosfarget Azalea Knaphill, som skal plantes ved huset. Regner med at det blir en ny tur til Hageland i helga, når vi har kommet oss mer på plass. Da skal bilen fylles av planter og blomster. Gleder meg til å pynte og ordne både ute og inne! Den beste tiden på året må nytes til det fulle og da er en trivelig uteplass god å ha.

MAI, DU SKJØNNE MILDE

Kirsebærtrær er helt klart noe av det fineste jeg vet om. Rosa trær i full blomst gjør meg glad, haha.

Endelig er mai her. Jeg synes det er en av de fineste månedene. Den føles som en lang fredag. God i seg selv, men med det beste i vente.

Fine Linn-Christina. Tenker ofte på hvor heldig jeg er med menneskene jeg har i livet mitt. Jeg mener, virkelig heldig. Om alt det vonde i livet har ført meg sammen med disse gode folkene, er faktisk alt verd det. Jeg kunne aldri ha byttet ut noen av dem mot noe som helst. Å ha gode folk rundt seg er det viktigste i livet.

Magen har virkelig begynt å poppe ut. Hold-in strømpebuksene er for lengst sprettet opp med saks rundt midjen. Har også begynt å kjenne mye liv. Spesielt når jeg skal slappe av eller sove. Da trafikken nesten sto helt stille gjennom byen i går, begynte mini å sparke. Det er så koselig og rart!

Slike dager håper jeg det blir mange av fremover.

BLÅFUGL

Trekker ut så fort sola glir mellom skyene. Sola er så viktig for oss. Med oss mener jeg ikke bare oss mennesker. Jeg titter på hestehoven som strekker seg rakt mot sola. Strekker seg så langt det går. Trærne og gresset som skifter drakt fra en traust vinterdrakt til friske sommerklær. Jeg titter på den lille fuglen som sitter i toppen på et flere meter høyt grantre og synger en lystig melodi. Tenk at en så liten kropp kan romme en så stor stemme. Jeg identifiserer meg med alt jeg går forbi på en tur gjennom skogen. Endelig kan vi fylles av liv igjen.

Etter at jeg ble gravid har jeg gått i kjole nesten hver dag. Det vil si, etter at de første ukene som var preget av intens kvalme og oppkast var unnagjort. Det er så deilig å være i god form nå. For å være helt ærlig har jeg aldri følt meg flottere. Jeg elsker å se at magen vokser og bekymrer meg ikke et gram for om jeg skal få strekkmerker eller noen kilo mer enn nødvendig. Det føles som et lite vidunder at kroppen min kan bære fram et nytt liv.

Kjolen finner du HER (annonselenke).

SØSTRE I HJERTET

Som lillesøster og storesøster gjennom mange år.
Du skulle bare ha visst hvor stolt jeg er av deg.
De andre skulle bare ha visst hvor sterke vi to er når vi går skulder mot skulder.

Trygghet og styrke, de fineste gavene man kan gi og få i et vennskap.

Friske Nordvestlandet.

Noen har hengt opp en kjærlighetslås på svevestien ved Atlanterhavsveien. Kanskje kommer det flere etterhvert?

VI MÅ LÆRE OSS Å SEILE I STERK VIND

Kraftig vind røsker tak i håret. Bølger velter innover land. Sjøsprøyt treffer ansiktet. Saltsmak i munnen.

Hadde jeg hatt vinger, skulle jeg ha seilt på vinden og betraktet dette landskapet ovenfra. Selv uten vinger, føler jeg meg fri som en fugl her ute i bulderet. Føler meg heldig som har fått vokse opp ved havgapet. Det har blitt en del av meg, lært meg å være tøff.

Synes denne kåpen er så fin. Litt annerledes, med vide ermer og skjulte knapper. Enhver kvinne burde eie en rød kåpe, etter min mening. Du finner den HER (Annonselenke).